Borettslaget gjør ingenting med en nabo som hetser meg, hva nå?
Styret i borettslaget har virkemidler mot en nabo som hetser deg, men du kan ikke uten videre tvinge det til å bruke dem. Etter burettslagslova § 5-11 må bruken av bustaden ikke på urimelig eller unødvendig vis være til ulempe for andre. Hvis naboen trass i skriftlig åtvaring vesentlig misligholder pliktene sine, kan laget pålegge salg av andelen (§ 5-22). Hets som er straffbar, kan du uansett anmelde til politiet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av en nabo i borettslaget
Burettslagslova § 5-11 første ledd sier at andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken må ikke på urimelig eller unødvendig vis være til skade eller ulempe for andre andelseigarar. Dermed har naboen en lovfestet plikt til å vise hensyn. En nabo som hetser deg, roper etter deg i oppgangen eller truer deg, bryter denne plikten.
Styret kan etter § 5-11 fjerde ledd fastsette vanlige ordensreglar for eigedommen. Slike regler er mest egnet til ting som støy, bruk av fellesareal og søppel. De er ikke laget for å håndtere hets, men de viser at styret har en rolle når bruken av eiendommen går ut over andre.
Hets fra naboen kan også være straffbar. Rasistisk hets kan rammes av straffeloven § 185, og gjentatt plaging av § 266. Det er et eget spor ved siden av borettslaget, og du trenger ikke å vente på styret for å anmelde.
Hva borettslaget kan gjøre, trinn for trinn
Loven bygger opp virkemidlene i flere steg.
Første steg er en samtale og en skriftlig henvendelse fra styret. Dette står ikke som egen paragraf, men er en naturlig begynnelse.
Neste steg er åtvaring. Etter § 5-22 første ledd kan laget pålegge en andelseigar å selge andelen hvis han trass i åtvaring vesentlig misligholder pliktene sine. Åtvaringen skal være skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir laget rett til å kreve andelen solgt.
Så kommer selve pålegget om salg. Også dette skal være skriftlig, og det skal opplyse om at andelen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke følges innen en frist. Fristen skal ikke settes kortere enn tre måneder fra pålegget er mottatt. Er pålegget ikke fulgt innen fristen, kan laget kreve andelen solgt etter § 4-8 andre ledd.
I alvorlige tilfeller finnes en raskere vei. Etter § 5-23 første ledd kan laget kreve fråviking fra bustaden etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 hvis andelseigaren oppfører seg slik at det er fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller slik at det er til alvorlig plage eller sjenanse for andre brukere. Kravet kan settes fram tidligst samtidig med at det gis pålegg om salg, og det fremmes for tingretten. Kravet om forutgående åtvaring gjelder ikke når fråviking kan kreves.
Dette er kraftige virkemidler, og terskelen er høy. Loven krever «vesentleg» mislighold. Vanlig uvennskap og enkeltstående krangler er normalt ikke nok. Gjentatt, alvorlig hets, trusler eller trakassering av andre beboere er av en annen karakter, men hvor grensen går, avgjør retten ved en konkret vurdering.
Hvorfor styret kan være tilbakeholdent
Styret er valgt av andelseigarene og har ikke politiets eller domstolenes fullmakter. Mange styrer er uvillige til å gå inn i personkonflikter uten dokumentasjon, og de er redde for å ta feil og få tvist. Loven sier at «laget» kan gripe inn. Lovteksten gir ikke den enkelte beboer krav på at styret bruker et bestemt virkemiddel, så regn ikke med at det skjer av seg selv.
Det du kan gjøre, er å gjøre saken så godt dokumentert at det blir vanskelig å la være. Generalforsamlinga har den øverste myndigheten i laget (§ 7-1), og du kan ta saken dit hvis styret ikke gjør noe.
Sunniva i fjerde etasje
Sunniva bor i et borettslag med 48 leiligheter. Naboen Håkon har gjennom åtte måneder ropt nedsettende ting om hudfargen hennes i trappeoppgangen, og et par ganger slått hardt i døra hennes sent om kvelden. Hun har sendt styret to e-poster uten svar.
Sunniva fører en logg over syv hendelser med dato, klokkeslett og navn på naboen som hørte det ved to av dem. Hun sender en samlet, skriftlig henvendelse til styreleder og ber om at styret behandler saken på neste styremøte, med kopi til forretningsføreren. Hun skriver at hun mener oppførselen er i strid med § 5-11 og at hun vurderer å anmelde den.
Styret sender Håkon en skriftlig åtvaring der det vises til § 5-22. Sunniva anmelder samtidig til politiet. Hvis Håkon fortsetter, kan styret gå videre med pålegg om salg.
Slik får du fart i saken
- Send saken skriftlig til styret, ikke bare muntlig. Beskriv hendelsene med dato og vitner.
- Be om at saken settes på dagsorden i styremøtet og at du får skriftlig svar.
- Anmeld straffbare forhold til politiet. Det krever ikke styrets godkjenning.
- Se på mekling i nabosaker hvis konflikten ikke er straffbar.
- Ta saken til generalforsamlinga hvis styret ikke reagerer. Les også hva styret i et borettslag gjør.
Kort oppsummert
- Naboen har plikt til å vise hensyn etter burettslagslova § 5-11. Hets og trusler bryter den.
- Laget kan etter skriftlig åtvaring pålegge salg av andelen ved vesentlig mislighold (§ 5-22), med en frist på minst tre måneder.
- Ved alvorlig plage eller sjenanse kan laget kreve fråviking fra bustaden (§ 5-23).
- Styret har ikke plikt til å bruke et bestemt virkemiddel, så dokumentasjon og skriftlighet hjelper.
- Straffbar hets kan du anmelde til politiet uten å vente på borettslaget.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.