Kan bilutleiefirmaet nekte meg leiebil fordi jeg er under 25?
Et bilutleiefirma kan nekte deg leiebil fordi du er under 25 bare hvis aldersgrensen har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke går lengre enn den må. Alder er et av grunnlagene diskrimineringsloven beskytter også utenfor jobb. Å nekte leiebil under 25 år er derfor forskjellsbehandling som firmaet må kunne forsvare. Hvor lovlig grensen er, avhenger av hvordan den er bygget opp, ikke av at den står i vilkårene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor aldersgrensen er et rettsspørsmål
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av blant annet alder. Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2 første ledd). Bare alder i arbeidsforhold er tatt ut av loven, fordi det er regulert i arbeidsmiljøloven. Når du leier bil som kunde, er du altså ikke i arbeidsforhold, og loven gjelder fullt ut.
Bilutleie er en tjeneste. Et firma som sier «leietaker må være minst 25 år» behandler en 22-åring dårligere enn en 30-åring i samme situasjon, og det på grunn av alder. Det er det loven kaller direkte forskjellsbehandling (§ 7). Loven kan ikke fravikes ved avtale (§ 4), så det hjelper ikke at du har krysset av for å godta leievilkårene.
Dermed er spørsmålet om forskjellsbehandlingen er lovlig etter § 9.
Når kan firmaet nekte leiebil under 25?
Etter § 9 er forskjellsbehandling ikke i strid med forbudet når den
- har et saklig formål,
- er nødvendig for å oppnå formålet, og
- ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles.
Alle tre vilkårene må være oppfylt. Firmaet kan for eksempel si at formålet er å begrense risikoen for skader på bilene. Formålet kan være saklig. Det neste spørsmålet er om en hard grense er nødvendig for å nå det, eller om noe mildere ville virket like godt, for eksempel at yngre sjåfører får leie, men med et høyere tillegg eller særskilte vilkår for forsikring og egenandel. Det siste vilkåret handler om hva grensen koster deg. En lukket dør er mer inngripende enn et tillegg.
Loven sier ikke hvor grensen går i hver bransje, og ingen paragraf slår fast at 25 år er lovlig eller ulovlig. Det må vurderes konkret, sak for sak.
Avslag, tillegg og vilkår er ikke det samme
Det er stor forskjell på tre ting som ofte blandes sammen.
Et avslag betyr at du ikke får leie i det hele tatt. Dette griper hardest inn, og her må firmaet ha den sterkeste begrunnelsen.
Et tillegg betyr at du kan leie, men betaler mer. Også dette er forskjellsbehandling på grunn av alder, men det treffer deg mindre hardt og kan lettere forsvares som forholdsmessig.
Egne vilkår kan være høyere egenandel eller krav om at du har hatt førerkort en viss tid. Et krav om førerkortets alder er et annet kriterium enn alder, men kan likevel ramme unge. Slike regler er indirekte forskjellsbehandling (§ 8) hvis de stiller yngre dårligere. De er lovlige på samme vilkår som direkte forskjellsbehandling, etter § 9.
Tuva på 22 år får nei
Tuva er 22, har hatt førerkort i fire år og skal leie en liten bil i tre dager for å kjøre til en hytte. På nettsiden til utleiefirmaet står det at leietaker må være 25 år. Hun får ikke fullføre bestillingen.
Tuva skriver til firmaet og spør hva som er grunnen til grensen, og om det finnes en ordning for yngre sjåfører. Hun ber om svaret skriftlig. Firmaet svarer at grensen skyldes skaderisiko og forsikringsvilkår.
Da har hun fått det hun trenger. Svaret viser formålet, og hun kan vurdere om en absolutt grense er nødvendig for å nå det. Har firmaet samtidig en ordning der yngre sjåfører kan leie mot tillegg, svekker det påstanden om at en lukket dør er den eneste løsningen. Svarer firmaet ikke, eller viser det bare til «våre vilkår», er også det noe hun kan legge frem senere.
Slik går du videre hvis du mener det er diskriminering
Loven har en lempet bevisregel (§ 37). Diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro det, og firmaet ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. At avslaget er begrunnet i din alder, kan være slike omstendigheter. Firmaet må da sannsynliggjøre at vilkårene i § 9 er oppfylt.
Du kan ta saken videre på flere måter:
- Be Diskrimineringsombudet om veiledning. Ombudet skal veilede, også i enkeltsaker, og enhver kan henvende seg.
- Klag til Diskrimineringsnemnda. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake, og den kan henlegge saker av bagatellmessig art. Utfallet i en sak om en leiebil er derfor usikkert.
- Gå til domstolen. Saken kan ikke bringes inn for tingretten så lenge nemnda behandler den (diskrimineringsombudsloven § 17).
Oppreisning kan nemnda gi bare i arbeidsforhold. For en privat kunde er det derfor først og fremst retting og en uttalelse som er aktuelt for nemnda, og erstatning bare når nemnda er enstemmig og firmaet ikke har andre innsigelser enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser.
Straffeloven § 186 om nektelse av varer og tjenester nevner ikke alder blant grunnlagene. Aldersgrensen er derfor et sivilrettslig spørsmål, ikke et straffbart forhold.
Kort oppsummert
- Alder er vernet også utenfor jobb. Loven gjelder når du leier bil som kunde.
- Et firma kan nekte leiebil under 25 bare hvis aldersgrensen oppfyller tre vilkår i § 9: saklig formål, nødvendig og ikke uforholdsmessig.
- Avslag er mer inngripende enn et tillegg, og krever sterkere begrunnelse.
- Be om en skriftlig begrunnelse. Firmaet må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt når omstendighetene tyder på diskriminering.
- Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, men oppreisning gir nemnda bare i arbeidsforhold.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.