Betalingsproblemer i småbedriften: alternativene før og etter konkurs

Hvor alvorlige er betalingsproblemene?

Første skritt er å finne ut hva slags problem du har. Det avgjør hvilke alternativer som er aktuelle.

Et midlertidig likviditetsproblem betyr at pengene kommer, men senere enn regningene. En kunde har ikke betalt, eller sesongen er svak. Da kan en betalingsavtale eller utsettelse være nok.

Et varig problem betyr at inntektene ikke lenger dekker kostnadene og gjelden. Loven kaller en slik skyldner insolvent. Etter konkursloven § 61 er du insolvent når du ikke kan oppfylle forpliktelsene etter hvert som de forfaller, med mindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Du er likevel ikke insolvent hvis eiendelene og inntektene til sammen vil dekke alle forpliktelsene, selv om det tar tid å selge eiendeler.

Lag en enkel oversikt: hva du skylder, til hvem, når det forfaller, og hva som kommer inn de neste månedene. Merk hvilken gjeld som er sikret med pant, og hvilke krav som gjelder skatt og avgift og lønn til ansatte, for de behandles strengere enn vanlig leverandørgjeld.

Forhandle med kreditorene

Det rimeligste alternativet er å ta kontakt før kravene blir inkassosaker. De fleste kreditorer vil heller ha pengene senere enn å gå glipp av dem.

Du kan foreslå en betalingsavtale med faste avdrag. For skatt og avgift kan du søke betalingsavtale hos Skatteetaten, men vilkårene er strenge, og forskuddstrekk og lønn har første prioritet. Det omtales i en egen artikkel om betalingsavtale for skatt og mva.

Har du mange kreditorer og gjelden er stor, kan du foreslå en frivillig ordning for alle samtidig. Det gir bare mening hvis du kan vise at kreditorene får mer enn de ville fått i en konkurs. En frivillig avtale binder bare de som sier ja, og det er derfor den ofte strander på én enkelt kreditor som nekter.

Rekonstruksjon i tingretten

Rekonstruksjon er et alternativ som gir deg rettslig beskyttelse mens du forhandler. Etter rekonstruksjonsloven § 2 kan en skyldner som har eller snart får alvorlige økonomiske problemer, begjære rekonstruksjonsforhandling. Formålet er enten en frivillig ordning av gjelden eller en tvangsakkord.

Når begjæringen er levert, utsettes behandlingen av konkursbegjæringer som er sendt inn (§ 17). Og hvis forhandlingen åpnes, kan ikke en kreditor med eldre krav få åpnet konkurs. Unntaket er at minst tre kreditorer som til sammen har minst halvparten av de kjente kravene, kan begjære konkurs likevel.

Reglene for å få en ordning vedtatt er slik:

• En frivillig rekonstruksjon vedtas når alle kreditorene i forslaget sier ja.
• Er svarfristen over uten at noen har avvist forslaget, regnes det som vedtatt hvis kreditorer med minst tre firedeler av kravene har sagt ja (§ 29).
• En tvangsakkord vedtas når kreditorene som representerer minst halvparten av kravene med stemmerett stemmer for (§ 42). Retten må deretter stadfeste den.

En vedtatt akkord binder kreditorer med krav fra før forhandlingene startet, men ikke kreditorer med lovbestemt fortrinnsrett eller med pant, så langt panteverdien rekker (§ 54).

Oppbud og konkurs

Hvis bedriften er insolvent og det ikke finnes noen realistisk vei videre, er konkurs ofte det eneste som gjenstår. Etter konkursloven § 60 skal boet tas under konkursbehandling når en insolvent skyldner eller en kreditor begjærer det.

Når skyldneren selv begjærer konkurs, kalles det oppbud. Begjæringen leveres skriftlig til tingretten, med oversikt over eiendeler og gjeld og en redegjørelse for regnskapet (§ 66). Hvordan det gjøres, er beskrevet i en egen artikkel om å begjære oppbud selv.

En kreditor kan også starte saken. Har bedriften regnskapsplikt, antas den som utgangspunkt å være insolvent når kreditoren har krevd betaling av klar og forfalt gjeld, og minst fire uker senere har latt forkynne en oppfordring om å betale innen to uker. Konkursbegjæringen må komme inn til retten innen to uker etter at fristen gikk ut (§ 63).

Når konkursen er åpnet, tar en bostyrer over bedriften og eiendelene. Gjeld i et enkeltpersonforetak er eierens egen, så konkursen rammer ham eller henne privat. I et aksjeselskap er hovedregelen at eierne ikke hefter for selskapets gjeld.

Ledelsens ansvar i et aksjeselskap

I et aksjeselskap sitter styret og daglig leder med et særlig ansvar. Er egenkapitalen lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken, innkalle generalforsamlingen og foreslå tiltak. Finnes det ingen løsning, skal styret foreslå at selskapet oppløses (aksjeloven § 3-5). Kravet er forklart i artikkelen om styrets handleplikt.

Den som forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet, aksjeeierne eller kreditorene skade, kan bli erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1.

Straffeloven har egne regler for den som har det vanskelig økonomisk:

• En insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt lar være å begjære konkurs, kan straffes med bot eller fengsel inntil to år, hvis unnlatelsen gjør at utlegg eller disposisjoner ikke kan omstøtes, eller driften klart går med tap og skyldneren må forstå at kreditorene ikke får oppgjør innen rimelig tid (§ 407). Det er straffritt hvis skyldneren har handlet i forståelse med kreditorer som representerer en vesentlig del av gjelden.
• Å gi én kreditor oppgjør eller sikkerhet når du er insolvent, og dermed svekke de andres utsikter i betydelig grad, kan være kreditorbegunstigelse (§ 402).

Hva du bør gjøre i dag

Har du betalingsproblemer nå, begynner du med tre ting. Sjekk først om forskuddstrekk, mva og lønn er betalt, for dette er kravene som kan gi deg personlig ansvar. Skriv deretter ned oversikten over gjeld og forventet inntekt de neste tre månedene. Ta så kontakt med kreditorene før de sender krav, og før du gir noen av dem et særskilt oppgjør som de andre ikke får.

Ikke vent til alle pengene er brukt. Jo tidligere du handler, jo flere alternativer har du, og jo mindre er risikoen for at noen av dem senere blir vurdert som en omstøtelig betaling.

Etter konkursen

Bostyreren undersøker blant annet om betalinger og overføringer før konkursen kan omstøtes, og leverer en innberetning til tingretten. Rapporten kan føre til krav mot eieren, og i noen tilfeller til konkurskarantene. Dette er tema i egne artikler. Kreditorene dekkes i den rekkefølgen loven bestemmer. Ansatte har blant annet krav på lønn som er opptjent før konkursen, og noen av dem har fortrinnsrett fremfor vanlige leverandører, og det som ikke blir dekket, faller i utgangspunktet bort for et aksjeselskap, men ikke for et enkeltpersonforetak.

Kort oppsummert

• Skill mellom et midlertidig likviditetsproblem og varig insolvens. Det avgjør hvilket alternativ som passer.
• Betalingsavtale og frivillig akkord binder bare de kreditorene som sier ja.
• Rekonstruksjon gir beskyttelse mot konkursbegjæringer mens du forhandler, og en tvangsakkord kan vedtas uten at alle er enige.
• Oppbud er skyldnerens egen begjæring om konkurs, og må vurderes tidlig når bedriften er insolvent uten utsikt til bedring.
• Styret og daglig leder i et aksjeselskap har handleplikt og kan bli erstatningsansvarlige eller straffet. Eieren av et enkeltpersonforetak hefter personlig for betalingsproblemene i småbedriften.