Frivillig gjeldsordning med kreditorene: veien utenom retten

Frivillig gjeldsordning bedrift starter med et forslag kreditorene kan si ja til

Et realistisk forslag viser hva selskapet kan klare å betale over en bestemt periode, sammenlignet med det kreditorene ville fått ved en konkurs. Tallene må stå seg mot en enkel test: er tilbudet bedre enn alternativet, sier de fleste kreditorer ja, fordi alternativet ofte er null eller nesten null i en konkurs uten midler igjen i boet. Amra la fram et forslag om å betale en avtalt andel av gjelden over halvannet år, dokumentert med budsjett og en kort forklaring på hva som gikk galt og hvorfor det ikke ville skje igjen. Uten den dokumentasjonen er et forslag sjelden mer enn et fromt ønske fra en skyldner i vanskeligheter.

Likebehandling er ikke en plikt, men en klok strategi

I en frivillig ordning finnes det ingen lov som tvinger deg til å behandle alle kreditorer likt, slik det gjør i en formell rekonstruksjon. Men behandler du én leverandør bedre enn en annen uten grunn, faller ordningen fort fra hverandre, fordi kreditorene snakker sammen og den som får mindre, trekker seg, se også hvordan styret bør prioritere mellom kreditorer når kassen er tom. De fleste rådgivere anbefaler samme prosentvise avkortning for alle uprioriterte krav, med mindre det er en god grunn til forskjell, som at driften rett og slett stopper opp uten akkurat den leverandøren.

Skatteetatens holdning avgjør ofte om ordningen lykkes

Skatteetaten er ofte den største enkeltkreditoren i en småbedrift med økonomiske problemer, og har egne rutiner for å vurdere slike forslag. Etaten ser blant annet på om selskapet har fulgt sine løpende forpliktelser i perioden fram til forslaget, og om planen er realistisk gitt selskapets historikk. Har du samtidig fått konkursbegjæring fra Skatteetaten, er tidsvinduet for å komme til enighet ofte kortere enn du tror. Sier Skatteetaten nei mens andre kreditorer sier ja, faller hele ordningen som regel bort, siden en gjeldsordning normalt krever tilslutning fra samtlige eller så godt som samtlige kreditorer for å ha noen praktisk verdi.

Risikoen hvis det likevel ender i konkurs

Går selskapet konkurs kort tid etter at en frivillig gjeldsordning er inngått, kan bostyrer se på betalingene som er gjort som en del av ordningen med et kritisk blikk. Er noen kreditorer betalt mer enn andre i strid med det som ble avtalt, eller er betalingene skjedd i en periode selskapet allerede var insolvent, kan de rammes av reglene om omstøtelse. Det er en av grunnene til at en gjeldsordning bør inngås tidlig, mens selskapet fortsatt har et reelt handlingsrom, ikke som et siste forsøk rett før boken lukkes for godt.

Slik holder du prosessen ryddig underveis

Amra førte skriftlig logg over hvem som svarte hva, og sendte samme forslag til alle kreditorer samtidig i stedet for å forhandle enkeltvis bak lukkede dører. Det gjorde det lettere å vise at ingen var forskjellsbehandlet, og enklere å samle inn nok underskrifter til at ordningen faktisk kunne tre i kraft. Har en kreditor ikke svart innen en satt frist, er det klokt å avtale på forhånd om taushet skal telle som ja eller nei, slik at ikke hele ordningen henger i en enkelt manglende tilbakemelding uker etter fristen egentlig gikk ut.

Regnskapsfører bør involveres før tallene sendes ut

Et forslag som senere viser seg å bygge på feil tall, ødelegger tilliten Amra trenger for å få kreditorene med på laget, og det skjer oftere enn man skulle tro når budsjettet settes opp i all hast under press. Regnskapsfører eller revisor kjenner selskapets historikk og kan kvalitetssikre både hva selskapet realistisk kan betale og hvordan tallene bør presenteres for å virke troverdige for kreditorer som allerede er skeptiske. Denne kvalitetssikringen koster noe, men langt mindre enn risikoen for at et forslag blir avvist fordi tallene ikke henger sammen ved nærmere ettersyn, eller at ordningen kollapser noen måneder ut fordi budsjettet var for optimistisk fra starten av.

To av de seks kreditorene svarte ikke innen den første fristen, mens de fire andre allerede hadde sagt ja. Amra valgte å ta en direkte telefonsamtale med hver av de to i stedet for å sende nok en purring, og forklarte hvorfor tilbudet var det beste de kunne forvente gitt selskapets reelle situasjon. Begge takket til slutt ja, men bare etter at hun hadde vist fram det samme regnskapet de andre allerede hadde fått se, slik at ingen satt igjen med følelsen av å ha blitt forskjellsbehandlet i informasjonen de fikk underveis i prosessen.

Kort oppsummert

• Frivillig gjeldsordning bedrift er et forslag du selv legger fram, uten domstol eller bostyrer involvert.
• Et realistisk forslag viser at kreditorene får mer enn de ville fått ved en konkurs.
• Skatteetaten er ofte avgjørende, og et nei derfra får som regel hele ordningen til å falle bort.
• Ingen lov krever likebehandling i en frivillig ordning, men ulik behandling uten grunn får ordningen til å kollapse.
• Går selskapet konkurs kort tid etter, kan betalinger gjort under ordningen rammes av reglene om omstøtelse.