§ 63. Konkursvarsel og formodning om insolvens

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 63. Presumsjon for insolvens ved konkursvarsel

Dersom skyldneren har lovbestemt regnskapsplikt, eller har hatt slik regnskapsplikt i det siste år før konkursbegjæring ble innsendt, skal insolvens i alminnelighet antas å foreligge når konkurs begjæres av en fordringshaver som bevislig har krevd skyldneren for klar og forfalt gjeld og som minst 4 uker deretter har latt forkynne for skyldneren en oppfordring til å betale innen to uker. Konkursbegjæringen må i tilfelle være kommet inn til retten i løpet av de første to uker etter at betalingsfristen utløp.
I den betalingsoppfordring som skal forkynnes for skyldneren, skal skyldneren gjøres oppmerksom på fordringshaverens adgang til å begjære konkurs åpnet dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp, og på at insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge når fordringshaveren har gått frem etter reglene i denne paragraf.
Kilde: Lovdata — Konkursloven § 63
Hva betyr dette?

Paragrafen gir en fordringshaver en snarvei til å vise at skyldneren er insolvent (ute av stand til å betale). Følger han fremgangsmåten i § 63, skal retten i alminnelighet gå ut fra at skyldneren er insolvent. Uten denne regelen må insolvensen vises ut fra definisjonen i § 61. Snarveien gjelder bare skyldnere som har regnskapsplikt, eller som hadde det i året før begjæringen ble sendt inn. Den er altså rettet mot skyldnere med regnskapsplikt.

Fremgangsmåten har flere trinn. Fordringshaveren må først kunne dokumentere at han har krevd betaling for et krav som er klart og forfalt. Minst fire uker senere må han la forkynne (formelt levere) en betalingsoppfordring for skyldneren, med to ukers betalingsfrist. Betaler ikke skyldneren, må konkursbegjæringen komme inn til retten innen to uker etter at fristen gikk ut. Kommer den senere, gjelder ikke snarveien. Oppfordringen må også inneholde en advarsel: at fordringshaveren kan begjære konkurs når fristen er ute, og at insolvens da i alminnelighet vil bli lagt til grunn.

Paragrafen er ett av flere grunnlag for å anta insolvens. Etter § 62 antas insolvens også når skyldneren selv erkjenner det, har stanset betalingene eller ikke har gitt dekning ved utlegg eller arrest de siste tre månedene før begjæringen. § 63 virker uavhengig av disse tilfellene og bygger på konkursvarselet. Selve konkursgrunnlaget står i § 60. Begjæringen må ha den formen § 66 krever, og den som begjærer, må som hovedregel betale sikkerhet for kostnadene etter § 67. Begjæringen kan trekkes tilbake etter § 68. Selv om insolvens antas, stopper § 64 en begjæring fra en fordringshaver hvis kravet er sikret ved betryggende panterett i skyldnerens egne eiendeler.

Eksempel: en fordringshaver har et klart og forfalt krav mot en skyldner med regnskapsplikt. Han krever betaling, og minst fire uker senere lar han forkynne en betalingsoppfordring med to ukers frist. Skyldneren betaler ikke. Fordringshaveren sender konkursbegjæringen til tingretten innen to uker etter fristen. Retten legger da i alminnelighet til grunn at skyldneren er insolvent.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i konkursloven →
Gratis vurdering av din sak