Betalingsplan når du ikke kan betale regressen

Hva en betalingsplan er, og hva den ikke er

Regress (selskapets krav om å få tilbake det de har utbetalt til kjøperen) kommer ofte som et brev, og beløpet kan være langt større enn det du har på konto. Da er det naturlig å spørre om du kan betale i rater.

Loven gir deg ingen rett til å dele opp et slikt krav. En betalingsplan er en avtale mellom deg og selskapet, og selskapet kan si nei. Det er likevel i selskapets interesse å få pengene, og en realistisk plan er ofte bedre for dem enn en lang og usikker tvist. Hvor mye de tåler av avdragstid, avhenger av selskapets rutiner og av kravets størrelse.

Før du foreslår noe, bør du vite hva kravet bygger på. Selskapene har ulike vilkår for regress. Fremtind knytter den blant annet til at selgeren har brutt opplysningsplikten, oversittet fristen for å melde kravet eller ikke oppfylt andre plikter. Gjensidige knytter den til at selgeren har holdt tilbake eller gitt ufullstendige, uriktige eller misvisende opplysninger om boligen. Hvor mye skyld som kreves, følger av vilkårene, og de er ikke like. Les derfor vilkårene i din egen forsikring før du forhandler. Grunnlaget for kravet står nærmere forklart i hovedartikkelen om regress fra boligselgerforsikringen.

Slik lager du forslaget til betalingsplan

Selskapet trenger et konkret tilbud, ikke en beskrivelse av at det er tøft. Et forslag som fungerer, har som regel disse delene:

• et fast beløp hver måned, som du faktisk klarer å betale i lang tid
• en dato for første og siste innbetaling
• en oversikt over inntekt, faste utgifter og gjeld, med dokumentasjon
• en beskrivelse av eventuelle eiendeler som kan gjøre at du kan betale mer på et senere tidspunkt

Vær ærlig om økonomien. Et forslag som bygger på tall du ikke klarer å holde, blir fort et nytt problem. Foreslå heller et litt lavere beløp du er trygg på, enn et høyt beløp du må avbryte etter tre måneder.

Skriv forslaget, og be om svar skriftlig. Ring gjerne først for å høre hvem som behandler saken, men send selve tilbudet som e-post eller brev, slik at du har det svart på hvitt.

Renter og hva som skjer om du ikke svarer

Et krav som ikke betales i tide, kan få forsinkelsesrente (rente på beløp som betales for sent). Renten løper fra forfallsdagen når den er satt, og ellers fra 30 dager etter at kreditor har sendt skriftlig påkrav. Fra 1. juli 2026 er satsen 12,25 prosent per år. Ved lengre nedbetaling kan det bli mye, så spør uttrykkelig om renten skal regnes med i planen, eller om selskapet vil se bort fra den mot at du holder avtalen.

Ignorerer du kravet, kan selskapet ta saken videre. Da kan det bli forliksråd og tingrett, med gebyrer og sakskostnader som kommer på toppen. Å svare tidlig og foreslå en løsning er nesten alltid billigere enn å vente.

Hva som skjer med foreldelsen når du inngår avtalen

Dette er punktet mange overser. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Foreldelse betyr at kreditor mister retten til å kreve pengene når fristen er ute. Men fristen avbrytes når skyldneren erkjenner forpliktelsen, for eksempel ved å love betaling. Da starter en ny frist fra erkjennelsen.

Det betyr at en betalingsplan der du anerkjenner at du skylder beløpet, kan gi selskapet ny tid. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, for du vil kanskje uansett betale. Men er du usikker på om kravet i det hele tatt holder, bør du ikke skrive under på at du skylder det. Når selskapets regresskrav mot en selger foreldes, er ikke direkte regulert i loven, og det kan gjelde korte frister. Les mer om dette i artikkelen om når regresskravet mot selger er foreldet.

Vil du forhandle uten å erkjenne kravet, kan du skrive at tilbudet gis for å komme til en løsning, og at du tar forbehold om kravets grunnlag og størrelse. Spør selskapet om avtalen kan formuleres slik.

Slik gikk det for Noor

Noor solgte en enebolig og fikk et brev fra forsikringsselskapet: det hadde betalt kjøperen 240 000 kroner for en fuktskade og krevde beløpet tilbake fordi Noor hadde svart nei på et spørsmål om tidligere fukt. Noor var sikker på å ha svart etter beste overbevisning, men hadde ikke råd til å betale alt på en gang.

Først leste Noor vilkårene og fant at regress var knyttet til brudd på opplysningsplikten. Deretter samlet hun lønnsslipper, lånebeløp og faste utgifter, og sendte selskapet et forslag på 4 000 kroner i måneden. Hun skrev at forslaget ble gitt uten å anerkjenne kravet.

Selskapet svarte to uker senere. De godtok 4 000 kroner i måneden, men ville ha en skriftlig avtale med sluttdato og regne renter fra første innbetaling. Noor ba om at rentene ble strøket mot at ingen avdrag uteble. Selskapet gikk med på det, og planen ble underskrevet.

Når selskapet sier nei eller kravet virker feil

Sier selskapet nei til planen, kan du be dem forklare hvorfor og komme med et nytt forslag. Mener du at kravet er feil, er en betalingsplan ikke riktig sted å starte. Da må du først få kravet vurdert.

Uenigheter om forsikring for boligselgere og krav om å få penger tilbake fra selger kan bringes inn for FinKN Eierskifte. Kravet må først være meldt til og behandlet av selskapet, og nemnda gir råd, ikke bindende avgjørelser. Sendes tvisten til en nemnd, avbrytes foreldelsen. FinKN oppgir ikke et fast beløp eller en fast klagefrist på sidene sine, så send klagen raskt og innenfor en eventuell frist i avslagsbrevet. Skal du vurdere hjelp fra advokat, kan du lese hva det typisk handler om i artikkelen om advokat i regressak.

Kravet kan også være for høyt. Hvor stort regresskravet kan bli i forhold til utbetalingen, er behandlet i artikkelen om regress som er større enn det forsikringen betalte.

Kort oppsummert

• En betalingsplan for regressen er en avtale med selskapet, ikke en rett du kan kreve.
• Legg fram et konkret forslag med et månedlig beløp du klarer å holde, dokumentert med tall.
• Spør om forsinkelsesrenten skal være med i planen, og få alt skriftlig.
• Å love betaling kan avbryte foreldelsen og gi selskapet ny frist mot deg.
• Mener du at regresskravet er feil, bør det avklares før du inngår en betalingsplan.