Advokat i regressak: når er det verdt det?

To ulike faser, to ulike spørsmål om advokat

En regressak har vanligvis to trinn, og advokatspørsmålet er ulikt i hver av dem. Først krever kjøperen noe av deg som selger, og dette kravet går til boligselgerforsikringen. Deretter kan selskapet, etter at det har betalt kjøperen, kreve pengene tilbake av deg. Det siste er regress (selskapets krav om å få igjen det de har utbetalt).

I første fase har selskapet rett til å behandle kravet, forhandle og føre saken for retten, og all dialog med kravstiller skjer gjennom dem. I Fremtinds vilkår står det også at utgifter til egen advokat ikke dekkes hvis du selv ønsker å bruke en. Er selskapet villig til å forlike saken innenfor forsikringssummen, dekkes heller ikke dine videre utgifter. Poenget er at du normalt ikke trenger å betale en advokat i første fase, fordi selskapet allerede har sin egen.

I andre fase er selskapet ikke lenger på laget ditt. Nå er det motparten. Det er her kostnadsspørsmålet melder seg for alvor. Hovedartikkelen om regress fra boligselgerforsikringen forklarer når kravet kan komme.

Hva en sak faktisk kan koste

Et regresskrav er en vanlig pengekravssak. Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026, og det brukes som regneenhet for det meste av gebyrene:

• forliksrådet koster 1,54 ganger rettsgebyret
• søksmål i tingretten koster 5 ganger rettsgebyret, 6 725 kroner
• en småkravprosess koster 3,5 ganger rettsgebyret

I tillegg kommer sakskostnadene. Den som vinner saken, har som hovedregel krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Tvilsomme saker kan gi unntak. Taper du, kan du altså bli sittende med både din egen advokat og selskapets.

Saker med tvistesum under 250 000 kroner behandles som småkravprosess. Der kan advokatkostnader erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen, alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner. I forliksrådet kan rettshjelp erstattes med inntil fire ganger rettsgebyret, 5 380 kroner i 2026. For mindre krav er det derfor lett at advokatregningen blir større enn det du får dekket, selv om du vinner.

Når regningen sjelden går opp

Advokat er sjelden lønnsomt når kravet er lite, når regressgrunnlaget er klart, eller når du i realiteten ikke bestrider noe, men bare ikke kan betale. Da er problemet økonomisk, ikke juridisk, og en avtale om nedbetaling er en bedre vei. Les om betalingsplan når du ikke kan betale regressen.

Er du usikker på om kravet holder, kan du ofte få mye avklart uten å bruke advokat i det hele tatt. Be selskapet oppgi hvilket vilkår og hvilke opplysninger kravet bygger på, og les egen egenerklæring og svarene dine opp mot det. Selskapene har ulike vilkår for regress, og hvor stor skyld som kreves, følger av dem.

Når det kan være verdt å regne på

Bildet endrer seg når kravet er stort og grunnlaget er omstridt. Da kan det være aktuelt å vurdere fagbistand, særlig hvis spørsmålet er om du faktisk har brutt opplysningsplikten, eller om du «burde ha visst» om feilen. Det siste er tema i artikkelen om regress når du burde ha visst om feilen.

Se også på hva du allerede har betalt for. Mange har rettshjelpsforsikring som del av en innbo- eller hjemforsikring. Vilkårene setter ofte krav til egenandel og til at saken kan føre fram, så sjekk dem før du tar noen beslutninger. Regn også med at kravet kan gå til FinKN Eierskifte, som er gratis å bruke. Avgjørelsene der er rådgivende, men en nemndsbehandling kan avklare mye uten sakskostnader.

Én ting til: Fører saken til at noen mistenker bevisst løgn, kan det i verste fall bli et spørsmål om straff. Det er en egen problemstilling, behandlet i artikkelen om regressak som kan bli straffesak.

Slik gikk det for Torbjørn

Torbjørn solgte en leilighet for 3,2 millioner kroner. Etter to år fikk han et brev fra selskapet: de hadde utbetalt 310 000 kroner til kjøperen for en skjult lekkasje og krevde beløpet tilbake fordi han ikke hadde opplyst om en tidligere vannskade.

Torbjørn sjekket først vilkårene, og så at regress var knyttet til mislighold av opplysningsplikten. Deretter fant han fram kvitteringer og et brev fra borettslaget som viste at skaden var utbedret av godkjent rørlegger før salget. Han regnet ut at en tingrettssak ville koste minst 6 725 kroner i rettsgebyr, og at motpartens advokat kom i tillegg hvis han tapte.

Han sendte dokumentene til selskapet og ba om en ny vurdering. Selskapet svarte at dokumentasjonen endret bildet, trakk regresskravet og lukket saken. Torbjørn brukte ikke advokat, og betalte bare kopi- og portokostnader.

Kort oppsummert

• En advokat i regressaken må veies mot beløpet og risikoen for å måtte betale motpartens sakskostnader.
• I første fase har selskapet saken, og egen advokat dekkes normalt ikke av forsikringen.
• Ved regress er selskapet motpart, og småkravprosess gir tak på hva du får dekket.
• Liten eller klar regress lønner seg sjelden med advokat, mens stort og omstridt beløp kan gjøre det.
• Sjekk rettshjelpsforsikring og bruk FinKN Eierskifte før du bestemmer deg.