Hvem betaler brøyting og vei i hyttesameiet?

Hvem betaler brøyting og vei i hyttesameiet

Veien inn til et hyttefelt er en av de største utgiftene hver vinter og sommer. I et hyttesameie som er seksjonert etter eierseksjonsloven, er hovedregelen enkel. Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. De skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken (eierseksjonsloven § 29). Brøyting og vedlikehold av veien er slike kostnader når veien ligger på sameiets eiendom og brukes av flere.

Sameiet skal dessuten holde fellesarealene forsvarlig ved like, og det omfatter reparasjon og utskifting når det er nødvendig (§ 33). En vei som er blitt full av hull, er altså sameiets ansvar. Det er styret som skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen i samsvar med lov, vedtekter og årsmøtets beslutninger (§ 57).

Hva sameiebrøken betyr for deg

Sameiebrøken er din forholdsmessige eierandel i sameiet. Har sameiet ti hytter med lik brøk på 1/10, betaler hver hytte en tiendedel. Har seksjonene ulik brøk, for eksempel fordi noen er større, får de ulik andel.

Du betaler normalt gjennom et månedlig eller årlig akontobeløp (et forskudd) som årsmøtet eller styret fastsetter. Betaler du mer enn din andel, har du krav på å få tilbake det overskytende. Betaler du ikke, har sameiet panterett i hytta for kravet, opp til to ganger folketrygdens grunnbeløp for hver bruksenhet (§ 31).

Når fordelingen kan bli en annen

Kostnadene kan fordeles etter nytte eller forbruk bare når særlige grunner taler for det. En hytte som ligger helt ytterst på veien og bruker lengst strekning, kan i et slikt tilfelle få en annen andel av vedlikeholdet. Loven nevner ikke lav bruk om vinteren som egen grunn til lavere andel. Skal noen slippe billigere unna, må det foreligge særlige grunner, eller vedtektene må si noe annet.

Vedtektene kan fastsette en annen fordeling enn brøken hvis de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige. Vedtektene kan bare fastsettes eller endres på årsmøtet, med minst to tredjedels flertall hvis ikke loven krever mer (§ 27). Ligger det en slik bestemmelse fra tidligere, gjelder den, og den kan ikke endres uten de berørtes samtykke.

Når veien ikke ligger på sameiets eiendom

Mange hyttefelt har en vei som eies av en annen, for eksempel en grunneier, et veilag eller en kommune. Da er det ikke eierseksjonsloven som avgjør hvem som betaler, men avtaler, veirett og eventuelle vedtekter i veilaget. Sjekk hvem som eier veien og om det finnes en tinglyst avtale.

Er hyttene ikke seksjonert, men eid i tingsrettslig sameie eller hver for seg med veirett, gjelder andre regler. Se egne svar om brøyting av privat vei og om hyttenabo som ikke betaler for veien.

Slik går dere fram hvis noen ikke betaler

Start med en skriftlig påminnelse fra styret, med beløp, forfallsdato og hva kravet gjelder. Hjelper ikke det, kan sameiet kreve beløpet inn og gjøre gjeldende panteretten i seksjonen. Panteretten faller bort hvis det ikke senest to år etter forfall er kommet inn en begjæring til namsmyndigheten om tvangsdekning, så saken bør ikke ligge i årevis.

Styret bør også føre oversikt over hvem som har betalt hva, og gjøre det kjent på årsmøtet. Det hindrer at noen betaler for andre uten at det er snakket om det, og at en hytteeier som har betalt for mye, glemmer å kreve det tilbake.

Kort oppsummert

• Brøyting og vedlikehold av felles vei på sameiets eiendom er felleskostnader som fordeles etter sameiebrøken.
• Særlige grunner kan gi fordeling etter nytte eller forbruk, og vedtektene kan ha en annen fordeling hvis de berørte er enige.
• At du bruker hytta lite om vinteren, er ikke i seg selv grunn til å slippe brøytingen.
• Styret skal sørge for drift og vedlikehold av veien, og sameiet har panterett i seksjonen hvis noen ikke betaler.
• Ligger veien utenfor sameiets eiendom, avgjør avtaler og eierforhold hvem som betaler for brøyting og vei i hyttesameiet.