På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Må jeg betale for heisen når jeg bor i første etasje?

4 min lesetid|eierseksjonsloven · burettslagslova
Kort svarJA

Ja, som hovedregel må du være med på å betale for heisen selv om du bor i første etasje. Heisen er en felles kostnad, og felleskostnader fordeles etter sameiebrøken i sameie og etter forholdet mellom verdiene eller planen i borettslag. At du bruker heisen mindre, fritar deg ikke i seg selv. Unntak krever særlige grunner, eller at de det gjelder går med på en annen fordeling.

Bygger på§ 29§ 33eierseksjonsloven§ 5-19§ 5-17burettslagslova
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Heisen er en felleskostnad

I sameie er felleskostnader kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet (eierseksjonsloven § 29 første ledd). Heisen tilhører bygningen og tjener fellesarealene, ikke én seksjon. Sameiet skal holde bygningen og de felles installasjonene forsvarlig ved like (§ 33), og kostnaden går inn i felleskostnadene.

I borettslag skal laget holde bygningene og eiendommen ellers i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på andelseierne (§ 5-17). Heis er også her en kostnad som laget bærer, og som deles mellom andelseierne.

Hvordan kostnaden deles

I sameie fordeles felleskostnader etter sameiebrøken. Det er hovedregelen, og loven sier ikke at brøken skal justeres etter hvilken etasje du bor i.

I borettslag skal felleskostnadene delast ut fra forholdet mellom verdiene på boligene, eller ut fra andre retningslinjer i byggje- og finansieringsplanen (§ 5-19 første ledd). Verdiene kan ta hensyn til beliggenhet i bygget, men det er ikke noe krav om at de som bor lavt, betaler mindre for heis. Hva som gjelder, ser du i planen og vedtektene i ditt lag.

Det er derfor ikke slik at heis ikke gjelder deg. Heisen er en del av bygningen du bor i, og kostnadene ligger i felleskostnadene som alle betaler.

Når det kan gjøres unntak

Begge lovene har samme åpning: når særlige grunner taler for det, kan visse kostnader fordeles etter nytten for den enkelte bolig, eller etter forbruk. I sameie står det i § 29 første ledd, i borettslag i § 5-19 første ledd.

Det er en snever åpning. Loven sier at det må være særlige grunner, og den sier ikke at lav nytte alene er nok. Hva som er særlige grunner, kommer an på forholdene. Det kan være en eldre fordeling som har vært praktisert lenge, eller et bygg der heisen bare betjener en del av oppgangene.

Dessuten kan en annen fordeling avtales. I sameie kan vedtektene fastsette en annen fordeling hvis de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige (§ 29 andre ledd). I borettslag kan det fastsettes en annen fordeling med tilslutning fra de andelseierne det gjelder (§ 5-19 andre ledd). Går de på første etasje med på det, kan de altså fritas, men ingen kan pålegges en slik endring mot sin vilje.

Hvis heisen ikke er bygd ennå

Spørsmålet ser annerledes ut hvis heisen skal installeres i en eldre bygning. Å sette inn en ny heis er normalt en endring av bygget som går ut over vanlig vedlikehold. I sameie kreves det da to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet (§ 49). I borettslag kan ikke styret uten to tredjedels flertall på generalforsamlingen vedta ombygging eller andre endringer av bygg som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold (§ 8-9).

Hvem som skal betale for den nye heisen, er en egen sak. For sameier gjelder at en annen fordeling enn brøken må være vedtektsfestet med samtykke fra de berørte. Er heisen først installert, går kostnaden for drift og vedlikehold inn i felleskostnadene.

Hva du kan gjøre

Be styret om å få se vedtektene og, i borettslag, byggje- og finansieringsplanen. Der ser du om det er en egen fordeling for heisen. Er du uenig, kan du ta saken opp på årsmøtet eller generalforsamlingen og foreslå en endring. Husk at en annen fordeling må ha tilslutning fra de som får det dyrere. Hva som ligger i felleskostnadene, står i hva dekker felleskostnadene.

Eksempel

Reza i første etasje

Reza eier en seksjon i første etasje i et sameie på 10 seksjoner. Alle seksjonene har lik sameiebrøk, 0,10. Sameiet har en heis som skal få nytt styringssystem til 280 000 kroner.

Etter brøken skal hver av de ti betale 28 000 kroner. Reza mener det er urimelig, for han har aldri brukt heisen. Han forteller på årsmøtet at han vil bare betale halvparten.

Styret svarer at heisen er en felleskostnad og at fordelingen følger sameiebrøken. Loven åpner for å fordele etter nytte eller forbruk hvis det er særlige grunner. At Reza bor i første etasje er ikke i seg selv en slik grunn etter ordlyden. Reza kan foreslå en vedtektsendring som fritar første etasje. Da må de som får høyere kostnader, hver for seg uttrykkelig si ja. Fritas Reza for halvparten, betaler hver av de ni andre i overkant av 1 550 kroner mer.

Kort oppsummert

  • Heisen er en felleskostnad, og du må som hovedregel være med på å betale selv om du bor i første etasje.
  • I sameie fordeles kostnaden etter sameiebrøken (§ 29), i borettslag etter verdiforholdet eller planen (§ 5-19).
  • Nytte eller forbruk kan avgjøre bare når særlige grunner taler for det, og lav bruk er ikke nok i seg selv.
  • En annen fordeling krever at de berørte uttrykkelig sier seg enige.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak