Kan ektefellen min søke fra Norge mens hun er her på besøk?
Som hovedregel nei: en søknad om familieinnvandring skal leveres fra hjemlandet eller fra et land der søkeren har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene. Trenger ektefellen din visum for å besøke Norge, kan hun normalt ikke levere søknaden mens hun er her på besøksvisum. Kommer hun fra et land der hun ikke trenger visum, og er her lovlig, kan hun søke herfra som ektefelle og bli til hun får svar. UDI kan i enkelttilfeller gjøre unntak når sterke rimelighetsgrunner tilsier det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: tillatelsen skal være gitt før innreise
Utlendingsloven § 56 sier at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise i Norge. Søknaden leveres derfor normalt ved en norsk ambassade eller et søknadssenter i hjemlandet, eller i et land der søkeren har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene eller lenger.
Regelen skal sikre at søkeren venter på svaret utenfor Norge. Den gjelder også når søkeren allerede er gift med en norsk borger og har rett til tillatelse etter § 40. At dere er gift, gir ikke i seg selv rett til å søke fra Norge.
Retten til å søke asyl (beskyttelse) påvirkes ikke av denne regelen. Den er et eget spor.
Hvem som kan søke familieinnvandring fra Norge med besøksvisum eller uten visum
Etter forskriften og UDIs praksis kan noen grupper levere søknaden mens de er i Norge:
- søkere som har gyldig norsk oppholdstillatelse, for eksempel som student eller arbeidstaker,
- faglærte som er lovlig i Norge, også på visum til Norge eller et annet Schengenland, og
- borgere av visumfrie land som er lovlig i Norge og søker familieinnvandring med ektefelle eller samboer.
Det siste punktet er det viktigste for mange par. Er ektefellen din fra et land der hun kan reise til Norge uten visum, kan hun komme hit, levere søknaden hos politiet og bli i Norge til saken er avgjort. Det gjelder selv om hun da blir her mer enn 90 dager.
Hun må likevel være lovlig i Norge den dagen søknaden leveres. For en visumfri besøkende betyr det normalt at hun er innenfor grensen på 90 dager i løpet av 180 dager i Schengenområdet. Etter at søknaden er levert, kan ektefeller og samboere i denne gruppen reise inn og ut av Norge mens saken behandles.
En forlovet som er visumfri, kan bare søke herfra hvis hun også er faglært.
Når ektefellen er her på besøksvisum
Trenger ektefellen visum for å besøke Norge og er her på et besøksvisum (C-visum), hører hun ikke til noen av gruppene over, med mindre hun er faglært eller har en annen norsk tillatelse. Hun må da reise hjem og levere søknaden der.
Har hun allerede levert søknaden fra hjemlandet, kan hun besøke deg på et gyldig besøksvisum til Norge mens saken behandles. Hun må likevel reise før visumet går ut, med mindre hun får tillatelse før det. Et nytt besøksvisum er vanskelig å få når det ligger en søknad om familieinnvandring inne, fordi ambassaden kan tro at hun ikke vil reise hjem igjen.
Har hun et besøksvisum utstedt av et annet Schengenland, advarer UDI mot å bruke det til å reise til Norge mens søknaden behandles. Det kan føre til avslag, fordi det kan se ut som hun ga feil opplysninger da hun søkte visumet.
Søker hun fra Norge uten å fylle vilkårene, avslås søknaden på det grunnlaget alene, jf. § 56 sjette ledd. UDI vurderer da ikke om hun ellers ville fått tillatelse, og hun må begynne på nytt fra utlandet.
Sterke rimelighetsgrunner
Etter § 56 tredje ledd kan utlendingsmyndighetene i enkelttilfeller gjøre unntak fra kravet om å søke fra utlandet når sterke rimelighetsgrunner tilsier det. Både «enkelttilfeller» og «sterke» viser at dette er en snever unntaksregel. Etter ordlyden skal det mer til enn de ulempene alle par har når den ene må reise hjem, som reiseutgifter, ventetid og savn.
Mener dere at situasjonen deres er spesiell, må det komme tydelig frem i søknaden hvorfor, og påstandene bør dokumenteres. Det er UDI som avgjør om unntaket brukes, og dere kan ikke regne med det.
Kongen kan også gi forskrift om flere unntak fra kravet, jf. § 56 femte ledd. Det er de forskriftsreglene som gir gruppene i listen over rett til å søke fra Norge.
to par i samme situasjon, med ulikt pass
Tobias er norsk og bor i Kristiansand. Kona hans, Nadia, er marokkansk og har besøksvisum til Norge i 60 dager. De vil helst at hun søker familieinnvandring mens hun er her. Marokkanske borgere trenger visum til Schengen, så Nadia kan ikke levere søknaden i Norge. Hun reiser hjem og leverer søknaden ved søknadssenteret i Rabat. Fordi Tobias er norsk, kan hun samtidig søke om innreisevisum (D-visum), men bare hvis det ikke er tvil om at søknaden blir innvilget.
Kjetil bor i Hamar og er gift med Ximena fra Mexico. Mexicanske borgere kan reise til Schengen uten visum. Ximena reiser til Norge, bestiller time hos politiet og leverer søknaden her. Hun kan bli i Norge til UDI har avgjort saken, selv om det tar mer enn 90 dager.
Kort oppsummert
- Søknad om familieinnvandring skal som hovedregel leveres fra utlandet før innreise.
- Ektefeller fra visumfrie land som er lovlig i Norge, kan søke herfra og vente på svaret her.
- En ektefelle på besøksvisum kan normalt ikke søke fra Norge med mindre hun er faglært eller har en annen norsk tillatelse.
- Søker hun herfra uten å ha rett til det, avslås søknaden uten at resten av saken vurderes.
- Unntak for sterke rimelighetsgrunner gis bare i enkelttilfeller.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.