Kan barnevernet kommentere saken min hvis jeg går til media?
Som hovedregel kan ikke barnevernet kommentere en enkeltsak offentlig, selv om du selv har gått til media. Taushetsplikten etter barnevernsloven og forvaltningsloven § 13 beskytter også barnet og andre i saken, ikke bare deg. Barnevernet kan snakke generelt om regler og rutiner. Det kan også uttale seg om saken hvis de som har krav på taushet, samtykker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor barnevernet må tie, også når du har snakket
Barnevernsloven § 13-1 gir alle som utfører tjeneste eller arbeid etter loven taushetsplikt etter forvaltningsloven. Etter § 13 skal de hindre at andre får kjennskap til det de får vite om noens personlige forhold. Opplysningene i en barnevernssak gjelder flere enn deg. De gjelder barnet først og fremst, men også søsken, den andre forelderen, besteforeldre og eventuelt personer som har meldt fra.
Når du forteller din versjon til en journalist, har du bestemt hva du selv vil dele. Du kan ikke frita barnevernet fra taushetsplikten overfor barnet, den andre forelderen eller andre som er nevnt. Alle som har krav på taushet, må samtykke før barnevernet kan gå ut med opplysninger om dem. Det er derfor barnevernet i mange medieoppslag sier at de ikke kan kommentere enkeltsaker.
Er det ikke nok at saken allerede er offentlig?
Forvaltningsloven § 13 a åpner for at opplysninger kan brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent. Det kan høres ut som en åpning for å svare på det du har sagt. I en barnevernssak er den åpningen smal. Det du har fortalt, er din versjon, og barnevernets syn på saken er nye opplysninger om barnet og familien. De kan ikke deles bare fordi en del av historien er blitt kjent. At én opplysning er offentlig, gjør ikke resten av mappen åpen.
Hvor langt det går i det enkelte tilfellet, avhenger av hva som er sagt og hvem det angår. I praksis avstår barnevernstjenester normalt fra å kommentere konkrete saker.
Hva barnevernet kan si når du går til media
Taushetsplikten hindrer ikke barnevernet i å si noe om saken uten å røpe den. De kan for eksempel:
- forklare hva loven krever, hvilke vilkår som gjelder for en omsorgsovertakelse, og hvem som treffer vedtak
- si at de har taushetsplikt og derfor ikke kan bekrefte eller avkrefte opplysninger om en bestemt familie
- opplyse om hvordan du kan klage eller få innsyn
Det som ikke går, er å gå inn på hva som står i saken, hvorfor vedtak er truffet eller hva barnet har sagt. Svarer barnevernet slik at saken i praksis kan gjenkjennes, er det samme som å kommentere den.
Slik kan taushetsplikten likevel oppheves
Etter forvaltningsloven § 13 a kan opplysninger gjøres kjent i den utstrekning de som har krav på taushet, samtykker. Det betyr at du kan gi barnevernet samtykke til å uttale seg. Samtykket må dekke alle som saken gjelder. Er barnet så lite at det ikke kan gi samtykke selv, blir det en vurdering av hvem som kan gi det på barnets vegne, og her kan du og den andre forelderen ha ulike syn. Mangler samtykke fra bare én, kan barnevernet fortsatt ikke gå ut med opplysninger som gjelder vedkommende.
Forvaltningsloven § 13 b nevner også situasjoner der opplysninger kan gis uten samtykke, for eksempel til politiet ved lovbrudd eller for å unngå fare for liv og helse. Loven nevner ikke mediedekning som et slikt unntak.
Camilla og lokalavisen
Camilla Haugen har fått akuttvedtak om omsorgsovertakelse for sønnen på ni år. Hun forteller lokalavisen at barnevernet tok gutten uten grunn, og at hun ikke ble hørt. Avisen ber barnevernstjenesten om en kommentar.
Barnevernslederen svarer at tjenesten ikke kommenterer enkeltsaker, og at saken kan klages inn for nemnda. Hun forklarer også hva som generelt kreves for et akuttvedtak. Hun sier ingenting om hva som skjedde hjemme hos Camilla. Hadde Camilla og sønnens far begge gitt skriftlig samtykke, og hadde barnevernet funnet at dette var forsvarlig overfor gutten, kunne barnevernet gått mer inn i saken. Uten slikt samtykke blir det med den generelle forklaringen.
Hva du kan gjøre hvis du mener omtalen blir skjev
Barnevernet kan ikke tilbakevise det du sier, og det kan føre til at omtalen blir ensidig. Vil du ha saken belyst fra flere sider, kan du gi samtykke til at barnevernet uttaler seg, så langt samtykket rekker. Du kan også bruke de formelle veiene, slik som klage til statsforvalteren på barnevernstjenestens vedtak. Statsforvalteren skal behandle muntlige og skriftlige henvendelser fra barn og foreldre om forhold i en barnevernssak (barnevernsloven § 16-7).
Må ikke barnevernet få forsvare seg?
Mange synes det er urettferdig at barnevernet ikke kan svare. Loven inneholder likevel ingen regel som lar etaten gå inn i en enkeltsak for å rette opp medieomtale. Forvaltningsloven § 13 b nevner formål som saksforberedelse, tilsyn og kontroll, men ikke omdømme.
Kritikken du fremmer i media, kan likevel få følger. Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernet, og Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet (barnevernsloven §§ 16-7 og 17-2). Den som vil ha en gjennomgang av hvordan saken er håndtert, kan sende en henvendelse dit og samtidig be om innsyn i egne saksdokumenter.
Kort oppsummert
- Barnevernet kan som hovedregel ikke kommentere en enkeltsak til media, også når du selv har uttalt deg.
- Taushetsplikten beskytter barnet og andre i saken, så ditt samtykke er ikke nok alene.
- Barnevernet kan forklare reglene og rutinene uten å nevne saken din.
- Samtykke fra alle det gjelder, kan oppheve taushetsplikten så langt samtykket rekker.
- Har du spørsmål om barnevernet og media, kan du ta det med barnevernstjenesten eller statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.