Slik skiller loven mellom nye og eksisterende navn
Navneloven § 3 deler etternavn i tre grupper. Navn som flere enn 200 personer i Norge har som etternavn, kan andre ta uten samtykke. Navn som 200 eller færre har, kan bare tas hvis alle som har navnet, samtykker. Og navn som ikke er registrert i Folkeregisteret som i bruk som etternavn her i riket, kan tas, men med noen begrensninger.
Det er i den siste gruppen at firmanavn, varemerker og lignende kommer inn. Begrensningen gjelder altså bare for helt nye etternavn, ikke for navn som allerede finnes i Norge. Heter en butikkjede Berg, hindrer ikke det at barnet heter Berg, fordi Berg allerede er et vanlig etternavn.
Når et nytt navn kan nektes på grunn av firmanavn
Et nytt etternavn kan nektes hvis det er identisk med, eller så likt at det lett kan forveksles med:
- et alminnelig kjent foretaksnavn, varemerke eller annet vernet kjennetegn i Norge
- et alminnelig kjent navn på en stiftelse, forening eller institusjon
- et alminnelig kjent kunstnernavn
I tillegg må det kunne antas at berettigede interesser vil lide skade hvis barnet får navnet. Begge vilkårene må være oppfylt. Det holder ikke at det finnes et firma med samme navn et sted. Navnet må være kjent, og skaden må være reell. Et lokalt og ukjent firma med samme navn er derfor ikke nok. Skattekontoret må kunne begrunne avslaget med at navnet er kjent og at skade er sannsynlig.
Foretaksnavn er navn på selskaper og virksomheter som er registrert. Varemerke er et kjennetegn som en bedrift bruker for å skille varene eller tjenestene sine fra andres. Kjennetegn er et samlebegrep for slike merker og navn.
Navn som allerede er etternavn, eller som kommer fra slekten
Er navnet allerede i bruk som etternavn, er det andre regler som gjelder. Har mer enn 200 personer navnet, er det fritt. Har 200 eller færre det, må alle som bærer det, samtykke. Samtykke kommer ikke fra firmaet, men fra personene som heter det.
Videre kan barnet ta et navn fra slekten. Etter navneloven § 4 kan barnet ta navn som er eller har vært etternavn eller mellomnavn hos foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre, uavhengig av reglene om beskyttede navn. Det samme gjelder et mellomnavn som barnet har fått, og navn som barnet har særlig tilknytning til. Heter oldefar Valdera, er navnet en del av familiens navnehistorie, og et firma som bruker samme ord, endrer ikke det.
Regelen om firmanavn står i § 3 om helt nye navn, mens § 4 uttrykkelig gjelder uavhengig av § 3. Slekt og tilknytning går derfor før firmavernet. Samtidig kan skattekontoret avslå en melding hvis navnet kan bli til vesentlig ulempe for barnet eller andre, eller andre sterke grunner tilsier det, og det gjelder også de navnene som kommer fra slekten.
Eksempel
et nytt navn som ligner en kjent byggevarekjede
Lise og Amir ønsker å gi sønnen et helt nytt etternavn, Valdera. Navnet er ikke registrert som etternavn i Norge. De har funnet det på selv, med en klang de liker. Men Valdera er også navnet på en byggevarekjede med butikker over hele landet, kjent for de fleste.
Navnet er identisk med et alminnelig kjent foretaksnavn. Skattekontoret må vurdere om kjeden vil lide skade hvis en gutt får samme etternavn. Hvor stor skaden må være, sier ikke loven noe om. Skattekontoret avgjør etter en konkret vurdering, og lite taler for at navnet blir godtatt uten videre. Er Amirs morfar født Valdera i et annet land og familien kan dokumentere det, åpner § 4 en annen vei.
Slik går du frem
Foreldrene med foreldreansvar melder barnets navn til skattekontoret, jf. navneloven § 11. I meldingen bør dere opplyse hvorfor dere ønsker navnet. Er navnet fra slekten, bør dere legge ved dokumentasjon på at en av slektningene har eller har hatt det.
Kan skattekontoret ikke godta navnet, får dere avslag, som kan påklages til statsforvalteren. Dere kan også velge å bruke navnet som et mellomnavn: navneloven § 9 sier at navn som kan tas som etternavn, også kan tas som mellomnavn, og de samme begrensningene gjelder da. To navn kan settes sammen med bindestrek til et dobbelt etternavn, som regnes som to adskilte etternavn.
Hvem som eier retten til et firmanavn, og hva som skal til for at to selskaper ikke får forvekslingsnavn, reguleres av foretaksnavneloven. Det er en annen sak enn reglene om personnavn, og den avgjør ikke hva et barn kan hete. Hvordan firmanavn vernes mot kopiering, står i spørsmålet om vern av firmanavn.
Kort oppsummert
- Barnet kan få et etternavn som også er et firmanavn.
- Begrensningen om foretaksnavn og varemerker gjelder bare helt nye etternavn som ikke er i bruk i Norge.
- Nektelse krever at navnet er alminnelig kjent og at berettigede interesser vil lide skade.
- Etternavn som allerede finnes, følger reglene om frie og beskyttede navn, og navn fra slekten kan tas uavhengig av dem.
- Avslag fra skattekontoret kan påklages til statsforvalteren.