Kan barnet mitt komme til Norge hvis den andre forelderen er død?

Når den andre forelderen er død, trengs ikke samtykke

Reglene for barn står i utlendingsloven § 42. Et barn under 18 år som ikke er gift eller samboer, har rett til tillatelse når én av foreldrene har oppholdstillatelse som gir grunnlag for familieinnvandring, med mindre barnets beste taler mot det. Forelderen i Norge må ha foreldreansvaret, enten alene eller sammen med den andre. Er foreldreansvaret felles, må den andre forelderen samtykke.

Det kravet fungerer slik fordi ingen av foreldrene skal kunne flytte et barn til et annet land uten at den andre har sagt ja. Når den andre forelderen er død, er det ingen som kan samtykke, og ingen som trenger å gjøre det. Foreldreansvaret er ikke lenger felles. Kravet om samtykke faller derfor bort.

Dokumentasjon: dødsfallet og foreldreansvaret

Selv uten samtykke må UDI kunne se at saken henger sammen. Du bør legge ved

• dødsattest eller annen offisiell bekreftelse på at forelderen er død
• barnets fødselsattest, med begge foreldrene oppført
• dokumenter som viser hvem som har foreldreansvaret nå, for eksempel et vedtak, en rettsavgjørelse eller en bekreftelse fra myndighetene i landet barnet bor
• dokumentasjon på hvem barnet bor hos, og hvem som har ansvar for det i dag

Hva som kreves i detalj, står i UDIs sjekkliste for landet barnet bor i. Dokumenter på språk UDI ikke leser, må normalt oversettes.

Har du foreldreansvaret etter dødsfallet?

Dette er det punktet som oftest avgjør saken. Hvem som har foreldreansvar for et barn bosatt i utlandet, avgjøres etter reglene i det landet. Noen land gir foreldreansvaret automatisk til den gjenlevende forelderen. Andre krever en avgjørelse fra en domstol eller en myndighet. Har den avdøde hatt foreldreansvaret alene, eller bor barnet hos besteforeldre eller andre slektninger som har overtatt omsorgen, kan det hende at foreldreansvaret ikke ligger hos deg.

Mangler du foreldreansvaret, oppfyller du ikke vilkåret i § 42 annet ledd. Da kan du forsøke å få det overført i landet barnet bor, og søke etterpå. Søknaden må være levert før barnet fyller 18 år. Et alternativ er å be UDI vurdere saken etter § 38 om sterke menneskelige hensyn eller § 49 om familieinnvandring i andre tilfeller. Begge er kan-regler, der UDI også kan legge vekt på innvandringsregulerende hensyn. I saker som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Andre vilkår som gjelder like fullt

At den andre forelderen er død, fjerner bare kravet om samtykke. De andre vilkårene gjelder som ellers. Forelderen i Norge må ha en tillatelse som gir rett til familieinnvandring etter § 40 første ledd, og må oppfylle underholdskravet. Barnet skal ikke være gift eller samboer. Barnets beste skal vurderes, og her ser UDI blant annet på hvem barnet bor hos, hva slags tilknytning det har til hjemlandet, og hvordan omsorgen vil bli i Norge.

Er barnet ikke lenger under 18 år når søknaden er komplett, gjelder ikke barnereglene. Sorgsituasjonen kan gjøre det vanskelig å få papirer raskt, men tidsfristen er streng.

Hva du gjør

1. Skaff dødsattest og fødselsattest, og få dem oversatt hvis nødvendig.
2. Finn ut hvem som har foreldreansvar etter hjemlandets regler. Be om en bekreftelse fra myndighetene hvis du ikke har et vedtak.
3. Hent UDIs sjekkliste for landet barnet bor i, og fyll ut søknaden på nett.
4. Lever søknaden før barnet fyller 18, og legg ved alt som dokumenterer at du har foreldreansvaret.

Kort oppsummert

• Er den andre forelderen død, trengs det ikke samtykke fra vedkommende.
• Du må dokumentere dødsfallet og at du har foreldreansvaret.
• Har du ikke foreldreansvaret, kan du få det overført i hjemlandet, eller be UDI vurdere saken etter § 38 eller § 49.
• De andre vilkårene gjelder som vanlig, og søknaden må være komplett før barnet fyller 18 år.