Barnesakkyndig kommisjon: hvorfor den sakkyndige rapporten blir kontrollert

Hvorfor sakkyndigrapporter får en ekstra kontroll

En sakkyndigrapport er en faglig utredning, ofte skrevet av en psykolog, om barnets behov og foreldrenes omsorg. I mange saker om omsorgsovertakelse, samvær og tilbakeføring er rapporten et av de tyngste bevisene.

Det gir rapporten stor makt. Foreldrene har sjelden forutsetninger for å vurdere psykologiske metoder, og nemnda og domstolen er ikke fagfolk på feltet. Feil i en rapport kan derfor få store følger. Kontrollen skal fange opp svake rapporter før de blir lagt til grunn for inngripende vedtak.

Etter barnevernsloven § 12-8 skal Barnesakkyndig kommisjon kvalitetsvurdere de sakkyndiges rapporter i barnevernssaker. Kommisjonens medlemmer oppnevnes av Kongen, og den er uavhengig av barnevernstjenesten og av partene.

Kontrollen kommer i tillegg til at partene selv kan imøtegå rapporten. Du kan fortsatt kommentere rapporten, føre egne vitner og stille spørsmål til den sakkyndige. Kommisjonen gir nemnda og domstolen en faglig vurdering som ikke kommer fra noen av partene, og som det er vanskelig for kommunen å avfeie.

Hvilke rapporter barnesakkyndig kommisjon vurderer

Kommisjonen skal vurdere rapporter som er avgitt til barnevernstjenesten, til barneverns- og helsenemnda og til domstolen. Den skal også vurdere rapporter fra sakkyndige som private parter selv har engasjert. En rapport du har bestilt, går altså gjennom den samme kontrollen som en rapport kommunen har bestilt.

Kravet om vurdering gjelder i alle ledd av saken:

• Barnevernstjenesten kan ikke legge en rapport til grunn for vedtak om tiltak før kommisjonen har vurdert den. Det samme gjelder når barnevernet vil bruke rapporten til å henlegge saken etter en undersøkelse (§ 12-7).
• Nemnda kan bare legge sakkyndigbevis til grunn hvis det er vurdert av kommisjonen (§ 14-18).
• Tingretten har den samme begrensningen når den prøver nemndas vedtak (§ 14-25).

Unntaket er akuttvedtak. Når det haster, er det ikke tid til å vente på kommisjonen, og kravet gjelder ikke ved akuttvedtak eller ved nemndas og domstolens behandling av dem.

Unntaket gjelder bare selve akuttsaken. Skal den samme rapporten brukes senere, for eksempel i saken om omsorgsovertakelse, må den være vurdert av kommisjonen før nemnda kan legge den til grunn. Har barnevernet brukt en rapport i en akuttsak, bør du derfor følge med på om den er sendt til kommisjonen før forhandlingsmøtet.

Hva kommisjonen ser etter

Kommisjonen vurderer rapporten som faglig arbeid. Den tar ikke stilling til hva som er best for barnet, og den hører ikke partene. Det den ser på, er blant annet:

• om rapporten svarer på spørsmålene i mandatet
• om metodene er beskrevet og faglig forsvarlige
• om det går klart fram hva den sakkyndige har observert, hva andre har fortalt, og hva som er den sakkyndiges egne vurderinger
• om konklusjonene henger sammen med det som er beskrevet tidligere i rapporten

Kommisjonen skal informere oppdragsgiveren og den sakkyndige om vurderingen sin. Som part får du se vurderingen gjennom retten til innsyn i sakens dokumenter. Vurderingen kan gå fra at kommisjonen ikke har vesentlige merknader, til at den peker på alvorlige mangler. Kommisjonen kan også anbefale at det innhentes en tilleggsutredning.

Slik får du vite hva kommisjonen mente

Kommisjonens vurdering blir et dokument i saken. Du har rett til innsyn i det hos barnevernstjenesten (§ 12-6), og i nemnda har du rett til innsyn i alle sakens dokumenter (§ 14-6). Be om vurderingen samtidig som du ber om rapporten. Står det ikke noe om kommisjonen i saksdokumentene, kan du spørre barnevernet om rapporten er sendt dit og når svaret kom.

Les vurderingen sammen med rapporten. Kommisjonen viser gjerne til konkrete punkter, og det er lettere å bruke merknadene når du ser hvilke deler av rapporten de gjelder.

Hva kommisjonens merknader betyr for saken

Kommisjonen godkjenner eller forkaster ikke rapporter. Selv en rapport med merknader kan brukes som bevis når den er vurdert. Men merknadene påvirker hvor mye vekt rapporten får.

Nemnda skal gjøre en selvstendig og reell vurdering av alle bevisene (§ 14-5). Har kommisjonen pekt på at en konklusjon mangler grunnlag, er det et argument du kan bruke i tilsvaret og i forhandlingsmøtet. Nemnda må da forholde seg til kritikken og forklare hvordan den har vurdert rapporten.

Ved alvorlige mangler er det vanlig at den sakkyndige skriver en tilleggsrapport, eller at det oppnevnes en ny sakkyndig. En tilleggsrapport er også en sakkyndigrapport og må vurderes av kommisjonen før den kan brukes.

Kort oppsummert

• Barnesakkyndig kommisjon kvalitetsvurderer alle sakkyndigrapporter i barnevernssaker, også rapporter fra sakkyndige som foreldrene selv har engasjert.
• En rapport kan ikke brukes som grunnlag for vedtak før den er vurdert, unntatt ved akuttvedtak.
• Kommisjonen vurderer kvaliteten på rapporten, ikke hva som er best for barnet.
• Du har innsyn i kommisjonens vurdering som en del av sakens dokumenter.
• Merknader fra kommisjonen svekker rapportens vekt og kan føre til tilleggsrapport eller ny sakkyndig.