Hvorfor motparten alltid vil stille spørsmål ved objektiviteten
Så snart en sakkyndig rapport legges frem i en tvist, vil motparten naturlig stille spørsmål ved hvor uavhengig vurderingen egentlig er, gitt at det er den ene parten som har bestilt og betalt for den. Dette er ikke urimelig skepsis — det er en naturlig del av bevisvurderingen i enhver sak der en part fremlegger egen dokumentasjon til støtte for sitt syn. Det som kan styrke eller svekke denne skepsisen, er blant annet hvordan oppdraget til den sakkyndige opprinnelig ble formulert. Er den sakkyndige bedt om å vurdere en åpen, nøytral problemstilling — for eksempel «hva er årsaken til fuktskaden i kjelleren» — fremstår oppdraget mer objektivt enn om spørsmålsstillingen i praksis legger opp til et bestemt svar, som «bekreft at fuktskaden skyldes byggefeil». Også honorarstrukturen har betydning: en sakkyndig som mottar fast honorar for oppdraget uavhengig av konklusjon, fremstår mer uavhengig enn en ordning der betalingen på noen måte er knyttet til utfallet av saken. Retten legger også merke til om rapporten drøfter alternative forklaringer og svakheter ved egen konklusjon, eller om den fremstår som ensidig argumenterende fra første til siste side. Selv en rapport som til slutt lander på en konklusjon som gagner oppdragsgiveren, kan derfor vinne troverdighet på at den er ærlig om hva som taler imot.
Forskjellen mellom en faglig vurdering og et partsinnlegg
Det som ofte skiller en solid faglig vurdering fra det som oppfattes som et rent partsinnlegg, er ikke konklusjonen i seg selv, men hvordan den er kommet frem til. En sakkyndig som redegjør grundig for metode, viser alle relevante målinger — også de som ikke entydig støtter konklusjonen — og drøfter alternative forklaringer før de forkastes, fremstår som en fagperson som har gjort en reell vurdering. En rapport som utelukkende presenterer funn som styrker oppdragsgiverens sak, uten å nevne motstridende observasjoner eller usikkerhetsmomenter, gir et mer ensidig inntrykk, selv om konklusjonen skulle vise seg å være riktig. Zakarias opplevde dette da han engasjerte en bygningssakkyndig etter å ha oppdaget skjevheter i grunnmuren på huset han nylig hadde kjøpt. Den første rapporten han fikk, konkluderte kontant med at skjevheten skyldtes svikt i fundamenteringen fra byggetiden, uten å drøfte om noe av skjevheten kunne forklares med normal setning som er påregnelig for et hus av denne alderen og grunnforholdene på stedet. Da saken gikk videre, ba Zakarias' advokat om en grundigere rapport som også vurderte og eksplisitt tilbakeviste de alternative forklaringene, med målinger og henvisning til hva som er normalt for tilsvarende bygg i området. Den reviderte rapporten stod atskillig sterkere i den videre prosessen, nettopp fordi den viste at den sakkyndige hadde vurdert saken bredt, og ikke bare bekreftet det Zakarias håpet å høre.
Hvordan retten faktisk vekter privat engasjerte rapporter mot hverandre
Har begge parter engasjert sin egen sakkyndige, havner retten ofte i en situasjon der to private rapporter trekker hver sin vei. Retten velger ikke automatisk en middelvei mellom dem, og legger heller ikke uten videre mest vekt på den rapporten som virker mest selvsikker i formuleringen. Avgjørende er, som ellers i bevisvurderingen, hvilken rapport som er best begrunnet, mest etterprøvbar og bygger på et solid metodisk grunnlag. En privat engasjert sakkyndig som er tydelig og ærlig om usikkerhet, og som viser at konklusjonen tåler å bli utfordret, kan derfor stå seg bedre enn en rapport fra «motstanderens» sakkyndige som fremstår mer skråsikker, men mindre etterprøvbar. For den som skal engasjere en sakkyndig, er lærdommen at det sjelden lønner seg å be om en rapport som er skrevet for å «vinne» saken — det lønner seg langt bedre å be om en grundig og ærlig vurdering, selv om den skulle inneholde nyanser som ikke er like gunstige for egen sak.
Hva du bør se etter før du velger sakkyndig
Skal du engasjere en privat sakkyndig i en boligtvist, er det flere ting som er verdt å avklare på forhånd. Sjekk at vedkommende har relevant og dokumenterbar fagkompetanse for akkurat den typen problem saken gjelder, ikke bare generell erfaring som takstmann eller byggingeniør. Be om en åpen problemstilling fremfor å formulere oppdraget slik at det peker mot et bestemt svar, og vær forberedt på at en seriøs sakkyndig kan komme til en konklusjon du ikke ønsket deg. Spør gjerne hvordan honoraret er strukturert, og vær skeptisk til ordninger der betaling avhenger av utfallet i saken. Be også om at rapporten skal redegjøre for metode og eventuelle alternative forklaringer, ikke bare landes i en konklusjon. En boligadvokat som er involvert tidlig, kan hjelpe med å formulere mandatet til den sakkyndige på en måte som gjør rapporten mer robust når den etter hvert skal tåle motpartens og eventuelt rettens kritiske blikk. Dette er tid godt brukt, siden en rapport som må omarbeides eller suppleres midt i en pågående tvist, sjelden fremstår like solid som en som var godt fundert fra første utkast.
Kort oppsummert: - En privat sakkyndig oppfattes lett som et partsinnlegg, men vurderes formelt på samme måte som andre sakkyndige rapporter. - Åpne, nøytrale mandater og fast honorar uavhengig av konklusjon styrker rapportens troverdighet. - En rapport som drøfter alternative forklaringer og viser usikkerhet, står ofte sterkere enn en skråsikker rapport uten motforestillinger. - Retten velger ikke automatisk en middelvei mellom motstridende private rapporter, men vekter hvilken som er best begrunnet. - Involver gjerne en boligadvokat tidlig for å formulere et robust mandat til den sakkyndige.