Barnehagens tilsynsplikt: hva du kan forvente av de ansatte
Barnehagens tilsynsplikt betyr at de ansatte skal følge med på barna på en måte som er forsvarlig ut fra alder, aktivitet og sted. Kravene er strengest for de minste barna og ved aktiviteter med høy risiko, som turer nær vann, trafikk og klatring. Barnehageloven sier at barnehagen skal være et trygt sted, men også et utfordrende sted, så barna skal ikke skjermes fra all risiko. Svikter tilsynet og et barn blir skadet, kan barnehageeieren bli erstatningsansvarlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om tilsynsplikt i barnehage
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneOrdet tilsynsplikt står ikke i barnehageloven. Plikten følger av flere regler sett sammen. Barnehageloven § 1 sier at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og være «et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap». Barnehagen skal også ha internkontroll som er tilpasset aktivitetene og risikoen, etter § 9.
Ansvaret for at barnehagen følger loven, ligger hos kommunen for kommunale barnehager og hos styret eller eieren for private, etter § 7. Det er også eieren som svarer hvis et barn blir skadet fordi de ansatte ikke har passet godt nok på, etter skadeserstatningsloven § 2-1.
Begge ordene i § 1 betyr noe. Barnehagen skal være trygg, men også utfordrende. Barn skal få klatre, løpe, bruke kniv i spikking og gå på tur i skogen. Tilsynet skal gjøre dette forsvarlig, ikke ta det bort.
Bemanningsnormen er et minimum
Barnehageloven § 26 krever minst én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år. Barn regnes som over tre år fra august det året de fyller tre.
Normen regnes ut for barnehagen samlet. Den betyr ikke at det alltid står én voksen ved hver tredje ettåring. I perioder med levering, henting, pauser og møter er det ofte færre voksne til stede. Barnehagen må likevel organisere dagen slik at tilsynet er forsvarlig hele tiden.
Bemanningsnormen sier altså lite om hva som er nok tilsyn i en bestemt situasjon. En tur til fjæra med femåringer krever flere voksne enn frilek i en inngjerdet sandkasse.
Hva du kan forvente av de ansatte
Hvor tett de voksne må følge med, avhenger av barnas alder, hva de holder på med, og hvor de er.
For de minste barna gjelder strenge krav. Ettåringer kan ikke vurdere fare, de putter ting i munnen og kan falle fra lav høyde. Her må de ansatte ha barna innen syns- og rekkevidde store deler av tiden. Barn som sover, bør sjekkes jevnlig, også når de sover ute i vogn.
For eldre barn kan de voksne gi mer frihet. Femåringer kan leke i en del av uteområdet uten at en voksen står rett ved siden av. Men de ansatte skal vite hvor barna er, og telle dem jevnlig.
Ved risikofylte aktiviteter skjerpes kravene. Det gjelder særlig:
- turer nær vann, både sjø, elv og vann med is
- turer langs vei eller med kollektivtransport
- klatring i trær og på høye lekeapparater
- bruk av kniv, øks eller bål
Her bør barnehagen ha skriftlige rutiner, og de ansatte bør kjenne dem. Rutiner for telling av barn før og etter turer og ved overganger er et minimum.
Overgangene er en svak side
Mange alvorlige hendelser skjer ved overganger. Det er når barna går fra inne til ute, når en gruppe kommer tilbake fra tur, eller når foreldrene henter. Da er det lett å tro at en annen voksen har ansvaret.
Det må være klart når ansvaret går over fra forelderen til barnehagen ved levering, og tilbake igjen ved henting. Barnehagen bør ha en fast rutine for dette. Står forelderen i garderoben og snakker med en ansatt mens barnet løper ut porten, kan det være uklart hvem som hadde tilsynet. Avklar dette med barnehagen hvis du er usikker.
Amund kom seg ut porten
Amund er 2 år og går på en småbarnsavdeling med 12 barn og fire voksne. En ettermiddag i mai var barna ute. To ansatte var inne og skiftet bleier, én satt med et barn som gråt, og én hadde ansvaret for resten av uteområdet. Porten mot parkeringsplassen sto på gløtt fordi en forelder ikke hadde lukket den.
Amund gikk ut porten og ble funnet ved en bil på parkeringsplassen etter ti minutter. Han hadde falt og fått et kutt i pannen, men ble ellers ikke skadet.
Foreldrene, Henrik og Solveig, ba om et møte og en skriftlig redegjørelse. Barnehagen innrømmet at de ikke hadde telt barna da en ansatt gikk inn, og at porten ikke var sjekket. De laget en ny rutine med låsbar port og telling ved hver vaktendring. Kuttet ga ingen varig skade, så det ble ikke noe erstatningskrav. Hadde Amund blitt alvorlig skadet, ville manglende telling og en åpen port vært sentrale momenter i vurderingen av om tilsynet var forsvarlig.
Hva du gjør hvis du er bekymret for tilsynet
Ta det opp med pedagogisk leder eller styreren først. Be om å få se rutinene for tilsyn, turer og telling. Barnehagen skal ha internkontroll og følge opp avvik.
Hører du ikke noe, eller er saken alvorlig, kan du skrive til eieren av barnehagen. Gjelder det krenkelser mellom barn eller fra ansatte, har barnehagen en egen aktivitetsplikt etter barnehageloven § 42. Er barnet allerede skadet, les om barns rett til erstatning for personskade.
Kort oppsummert
- Tilsynsplikt i barnehage betyr at tilsynet skal være forsvarlig ut fra alder, aktivitet og sted.
- Barnehagen skal være både trygg og utfordrende, så barna skal ikke skjermes fra all risiko.
- Bemanningsnormen er et minimum for hele dagen og sier lite om enkeltsituasjoner.
- Kravene er strengest for de minste barna, ved vann, trafikk og klatring, og ved overganger.
- Svikter tilsynet og barnet blir skadet, kan eieren bli ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.