En åtte år gammel gutt blir alvorlig skadet i en rideulykke og pådrar seg en varig armskade. Han er langt unna å ha noen inntektshistorikk å vise til — han har jo ikke engang begynt på ungdomsskolen. Betyr det at han har dårligere rettigheter til erstatning enn en voksen med samme type skade?

Nei. Prinsipielt har barn nøyaktig samme rett til personskadeerstatning som voksne. Men måten erstatningen beregnes på, må nødvendigvis tilpasses at barnet ikke har den samme dokumenterbare fortiden å bygge på.

Samme rettslige grunnlag

Skadeserstatningsloven § 3-1 skiller ikke mellom barn og voksne når det gjelder retten til erstatning for personskade. Både lidt skade, fremtidig inntektstap og fremtidige utgifter skal i utgangspunktet erstattes for barn på samme måte som for voksne, og et barn kan også ha krav på menerstatning etter § 3-2 dersom skaden er varig og betydelig.

Den store forskjellen: ingen inntektshistorikk å bygge på

Der beregningen blir prinsipielt annerledes for barn, er ved fastsettelsen av fremtidig inntektstap. For en voksen med etablert yrkeskarriere kan man se på faktisk lønnshistorikk og karriereutvikling for å anslå hva vedkommende sannsynligvis ville tjent uten skaden. For et barn finnes det rett og slett ikke noe slikt grunnlag å bygge på — gutten i eksempelet vårt har ikke rukket å velge yrke, langt mindre bygge opp en inntektshistorikk.

Dette betyr at fastsettelsen av barnets fremtidige inntektstap nødvendigvis må bli mer skjønnsmessig. Retten eller partene må bygge på en sannsynlighetsvurdering av barnets fremtidige utdanning og yrkesvalg, basert på faktorer som:

  • Skoleprestasjoner og faglige interesser før skaden
  • Familiens utdanningsbakgrunn og sosioøkonomiske forhold, som statistisk kan si noe om sannsynlig fremtidig utdanningsnivå
  • Eventuelle spesielle talenter eller ambisjoner barnet allerede hadde vist tegn til
  • Generell lønns- og karrierestatistikk for befolkningen for øvrig

Skjønn betyr ikke vilkårlighet

Selv om vurderingen er mer skjønnsmessig for barn, betyr ikke det at den er vilkårlig eller mindre grundig. Det brukes gjerne statistisk materiale og etablert erfaring med tilsvarende saker for å komme frem til et forsvarlig anslag, og eventuelle sakkyndige kan bidra til å bygge et godt vurderingsgrunnlag, for eksempel pedagogisk-psykologisk sakkyndighet dersom skaden også har konsekvenser for barnets læringsevne.

Skaden kan påvirke selve utdanningsløpet

Et moment som er særlig relevant for barn, er at skaden i seg selv kan påvirke hvilken utdanning og hvilket yrke barnet realistisk kan velge fremover. Har rideulykken i eksempelet vårt gitt gutten en varig armskade som gjør fysisk krevende yrker vanskelige, må dette tas med i vurderingen av hva han realistisk kan forventes å kunne jobbe med i fremtiden — noe som igjen påvirker beregningen av det fremtidige inntektstapet.

Menerstatning for barn

Når det gjelder menerstatning, brukes som nevnt en standardisert tabell gradert etter invaliditetsgrad og alder. Her har barn faktisk ofte et visst fortrinn sammenlignet med eldre skadelidte, ettersom yngre alder på skadetidspunktet normalt gir noe høyere menerstatning for samme invaliditetsgrad — nettopp fordi den tapte livsutfoldelsen antas å vare over flere år.

Hvem fremmer kravet på vegne av barnet?

For mindreårige barn er det normalt foreldrene, som barnets verger, som fremmer og følger opp erstatningskravet. Dette er en praktisk nødvendighet siden barnet selv ikke har rettslig handleevne til å inngå avtaler om et erstatningsoppgjør. En erstatningssum som til slutt utbetales til et barn, forvaltes for øvrig normalt separat fra foreldrenes egen økonomi og holdes av barnet til det når myndighetsalder — dette følger av det generelle regelverket om forvaltning av midler tilhørende mindreårige, og ikke av skadeserstatningsloven som sådan, men er verdt å være klar over dersom man står i en slik prosess.

Hva bør foreldre gjøre?

Er barnet ditt skadet, er det lurt å dokumentere skolegang, interesser og eventuelle spesielle talenter så godt som mulig, ettersom dette kan bli relevant grunnlag når fremtidig inntektstap eventuelt skal vurderes. Sørg også for at all medisinsk oppfølging journalføres grundig, slik at det finnes et solid grunnlag å bygge videre vurderinger på etter hvert som barnet vokser til.

Kort oppsummert - Barn har prinsipielt samme rett til personskadeerstatning som voksne, etter skadeserstatningsloven §§ 3-1 og 3-2. - Fastsettelse av fremtidig inntektstap for barn er nødvendigvis mer skjønnsmessig, siden det ikke finnes inntektshistorikk å bygge på. - Vurderingen baseres på sannsynlig fremtidig utdanning og yrkesvalg, blant annet ut fra skoleprestasjoner og familiebakgrunn. - Menerstatning fastsettes etter samme standardiserte, aldersgraderte tabell som for voksne.