Har du hørt begrepet «medvirkning» brukt om en erstatningssak, og lurt på hva det egentlig innebærer? I dagligtale kan ordet gi assosiasjoner til å være medskyldig i noe kriminelt, men i erstatningsretten har det en mer presis og avgrenset betydning: medvirkning handler om at skadelidte selv, gjennom egen skyld, har bidratt til at skaden skjedde eller ble mer omfattende enn den ellers ville blitt. Denne artikkelen går gjennom hva som faktisk ligger i begrepet.
Kort forklart: medvirkning er skadelidtes eget bidrag til skaden
Etter skadeserstatningsloven § 5-1 kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom skadelidte har medvirket til skaden gjennom egen skyld. Medvirkning er altså navnet på selve mekanismen som gjør at skadelidtes eget bidrag kan trekkes inn i vurderingen av det endelige erstatningsoppgjøret — ved siden av, og uavhengig av, spørsmålet om skadevolderen er ansvarlig. De to vurderingene henger sammen, men er likevel to forskjellige spørsmål: først avgjøres det om skadevolderen har et ansvarsgrunnlag, deretter vurderes det om skadelidtes eget bidrag skal påvirke størrelsen på det som faktisk utbetales.
To hovedformer: en aktiv handling eller en unnlatelse
Medvirkning kan i praksis ta to ulike former. Den ene er en aktiv handling — at skadelidte har gjort noe som var risikofylt eller uaktsomt, og som bidro direkte til skaden. Den andre, og kanskje mindre intuitive formen, er en unnlatelse — at skadelidte har latt være å gjøre noe man burde gjort for å unngå eller begrense skaden. Et typisk eksempel på unnlatelse er å ikke bruke sikkerhetsutstyr som er ment nettopp for å beskytte mot denne typen skader, eller å unnlate å følge klare, tydelige sikkerhetsinstrukser man var kjent med, eller burde vært kjent med.
Et eksempel på aktiv medvirkning
Se for deg Vibeke, som er på vei ut av en konsertarena sammen med en stor folkemengde. Til tross for tydelige skilt og ansatte som ber publikum bruke den anviste utgangen, velger hun å presse seg gjennom en avsperret nødutgang for å komme raskere ut, og snubler i et løst kabeldeksel som ligger der. Arrangøren har et selvstendig ansvar for å sikre kablene forsvarlig uansett, men Vibekes bevisste valg om å gå utenom den anviste og sikrede ruten, til tross for klare advarsler, er et eksempel på en aktiv handling som kan trekkes inn som medvirkning i vurderingen av hennes krav.
Et eksempel på medvirkning gjennom unnlatelse
Unnlatelse handler ikke om at man gjør noe galt, men om at man lar være å gjøre noe man burde. Se for deg Torkel, som jobber på et verksted der det er klar og velkjent instruks om å bruke vernebriller ved sliping av metall. Torkel har vernebrillene liggende rett ved siden av seg, men lar dem ligge fordi han «bare skal slipe litt kjapt». En metallflis treffer øyet hans og forårsaker en alvorlig skade. Her er det ikke noe Torkel aktivt gjorde som var farlig i seg selv — sliping i seg selv er en normal arbeidsoppgave — men unnlatelsen av å bruke det tilgjengelige og påbudte sikkerhetsutstyret kan regnes som medvirkning til at skaden ble som den ble.
Hva kreves — er uflaks nok, eller må det være noe mer?
Det avgjørende er at skadelidte må ha utvist en form for egen skyld — altså en klanderverdig opptreden etter en objektiv målestokk, ikke bare at vedkommende tilfeldigvis var involvert i hendelsen eller hadde uflaks. Har skadelidte opptrådt slik en alminnelig fornuftig person i samme situasjon ville gjort, er det normalt ikke grunnlag for å snakke om medvirkning i lovens forstand, selv om skaden i ettertid kunne vært unngått med fasit i hånd. Denne vurderingen er konkret og knyttet til hva som var kjent og forutsigbart for skadelidte der og da — ikke til hva man med etterpåklokskap kan se at burde vært gjort annerledes.
Medvirkning er ikke det samme som å være skyld i hele skaden
Det er viktig å ikke forveksle medvirkning med at skadelidte alene er ansvarlig for det som skjedde. Medvirkning er en delvis faktor som veies opp mot skadevolderens skyld i en helhetsvurdering — den fjerner ikke skadevolderens grunnleggende ansvar, men kan påvirke hvor stor andel av det økonomiske tapet skadevolderen til slutt må dekke. I de aller fleste saker der medvirkning er relevant, er det snakk om en delt vurdering, ikke et spørsmål om enten-eller.
Kort oppsummert
Medvirkning i erstatningsretten betyr at skadelidte selv, gjennom egen skyld, har bidratt til skaden — enten gjennom en aktiv, risikofylt handling eller gjennom en unnlatelse, som å ikke bruke tilgjengelig sikkerhetsutstyr eller ikke følge klare instrukser. Det avgjørende er om opptredenen var klanderverdig etter en objektiv målestokk, ikke om skaden i ettertid kunne vært unngått. Medvirkning fjerner ikke skadevolderens ansvar, men kan påvirke hvor mye som til slutt utbetales.