Eksempel: Eilertsen Transport AS vinner frem i klagesaken

Trond Eilertsen driver Eilertsen Transport AS. Etter en omfattende klageprosess om fradragsrett for en større kjøretøyinvestering, får han til slutt medhold — Skatteetaten erkjenner at den opprinnelige vurderingen var feil, og vedtaket blir endret til selskapets fordel. Trond har i mellomtiden brukt både egen tid og betydelige beløp på bistand fra regnskapsfører og etter hvert en advokat. Kan han få noe av dette dekket?

To ulike spor: forvaltningsklage og rettssak

Det er nyttig å skille mellom to situasjoner, fordi reglene som gjelder er ulike avhengig av hvor i systemet du vinner frem.

Dekning i den administrative klagebehandlingen. Dersom du vinner frem allerede i klagebehandlingen hos Skatteetaten eller i Skatteklagenemnda — altså før saken eventuelt går til domstolen — finnes det regler i forvaltningsloven som under nærmere vilkår åpner for å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Dette er ikke en automatikk som utløses bare fordi du vinner — det beror på en konkret vurdering av blant annet om kostnadene har vært nødvendige, og av sakens karakter for øvrig.

Dekning ved seier i rettssak. Dersom saken går videre til domstolen og du vinner der, er det tvisteloven som regulerer spørsmålet om sakskostnader. Hovedregelen i norsk sivilprosess er at den vinnende part som utgangspunkt kan kreve full erstatning for sine sakskostnader fra den tapende part — men også her finnes det unntak og vurderingsmomenter, blant annet knyttet til om saken har vært tvilsom, om det har vært gode grunner til å prøve spørsmålet for retten, og andre rimelighetsbetraktninger retten kan legge vekt på.

Hvorfor dette ikke er en automatikk

Det er fristende å tenke at "vinner jeg, får jeg jo alt dekket" — men verken forvaltningslovens regler om sakskostnader i klagesaker eller tvistelovens regler om sakskostnader i rettssaker fungerer som en ren automatikk i alle tilfeller. Vurderingen er konkret, og avhenger blant annet av:

  • Om kostnadene har vært nødvendige for å ivareta din interesse i saken (ikke unødvendig omfattende bistand)
  • Hvor klar seieren er — vant du fullt ut, eller bare delvis?
  • Sakens karakter og om det var rimelig grunn til å bringe den inn for behandling
  • Eventuelle særlige forhold retten eller klageorganet finner grunn til å legge vekt på

For Trond og Eilertsen Transport betyr dette at selv om han vinner frem i sak, er det ikke gitt at absolutt alle kostnader — inkludert eventuell tid brukt internt i selskapet, eller bistand som gikk utover det som strengt tatt var nødvendig for å vinne frem — dekkes fullt ut. Det er likevel en reell og ofte betydelig mulighet, som gjør at kostnadsbildet ved å klage eller gå til sak ikke bør vurderes ensidig ut fra et worst-case-scenario der du selv må bære alt uansett utfall.

Hva bør du gjøre for å styrke sjansen for å få kostnader dekket?

Noen praktiske grep kan være fornuftige:

Dokumenter kostnadene løpende. Ha oversikt over hvilken bistand som er kjøpt, når, og hvorfor den var nødvendig for saken.

Hold bistanden relevant og proporsjonal. Kostnader som fremstår som klart overdimensjonert i forhold til sakens omfang og kompleksitet, kan bli vurdert som ikke fullt ut "nødvendige", og dermed ikke dekket i sin helhet.

Vær tydelig i klagen eller stevningen om at du også krever dekning av sakskostnader, slik at dette blir en del av det som behandles og avgjøres i saken.

Delvis medhold — hva da?

Det er heller ikke uvanlig at en sak ender med delvis medhold — du vinner frem på noen punkter, men ikke alle. I slike tilfeller vil spørsmålet om sakskostnadsdekning ofte vurderes forholdsmessig, slik at du eventuelt får dekket en andel av kostnadene som står i forhold til hvor mye du faktisk vant frem med. Dette er en ytterligere grunn til at det er vanskelig å love et bestemt utfall på forhånd — det avhenger helt av hvordan den konkrete saken utvikler seg og til slutt avgjøres.

Bør Trond regne med full dekning på forhånd?

Et fornuftig utgangspunkt for Trond, og for andre i lignende situasjon, er å håpe på, men ikke basere hele den økonomiske planleggingen på, full dekning av sakskostnadene ved seier. Muligheten er reell og bør absolutt tas med i vurderingen av om det er verdt å klage eller gå til sak — men den bør balanseres mot en nøktern erkjennelse av at dekningen verken er automatisk eller garantert å være full i ethvert tilfelle.

Må du be om sakskostnadsdekning selv, eller skjer det automatisk?

Et praktisk poeng som lett glemmes: kravet om dekning av sakskostnader kommer normalt ikke av seg selv — det må fremmes aktivt som en del av klagen eller søksmålet. For Trond og Eilertsen Transport AS betyr dette at han, eller advokaten som eventuelt bistår, bør sørge for at kravet om kostnadsdekning er tydelig formulert og fulgt opp gjennom hele prosessen, ikke bare nevnt i forbifarten. Mangler et slikt uttrykkelig krav, risikerer man at spørsmålet om sakskostnader ikke blir vurdert i det hele tatt, selv om man vinner frem i selve realiteten.

Hva om saken løses ved at Skatteetaten omgjør vedtaket uten full klagebehandling?

Noen ganger, som vi har vært inne på i en annen artikkel i denne serien, blir en klage løst allerede ved at Skatteetaten selv omgjør sitt eget vedtak etter å ha mottatt klagen, uten at saken går videre til Skatteklagenemnda. Også i slike tilfeller kan spørsmålet om dekning av sakskostnader være aktuelt, dersom vilkårene etter forvaltningsloven for øvrig er oppfylt. Det er med andre ord ikke nødvendig å ha gått hele veien til nemnd eller domstol for at spørsmålet om kostnadsdekning skal kunne reises — men også her gjelder det samme prinsippet: en konkret vurdering, ikke en automatikk.

Kort oppsummert - Vinner du frem i klagebehandlingen, kan forvaltningsloven under nærmere vilkår gi rett til dekning av nødvendige sakskostnader. - Vinner du frem i en rettssak, regulerer tvisteloven spørsmålet, med et utgangspunkt om at vinnende part kan kreve dekning, men med unntak og skjønnsmomenter. - Dekningen er verken automatisk eller nødvendigvis full — den avhenger av en konkret vurdering av kostnadenes nødvendighet og sakens karakter. - Ved delvis medhold vil kostnadsdekningen ofte vurderes forholdsmessig. - Dokumenter kostnader løpende og hold bistanden proporsjonal med sakens omfang for å styrke sjansen for dekning.