Kan vi ha helt atskilt økonomi selv om vi er gift?
Ja, dere kan ha hver sin økonomi som gift. Hver av dere eier og rår over det dere har, og dere trenger verken felleskonto eller felles budsjett. Loven gir likevel begge et felles ansvar for familiens utgifter, og uten ektepakt deles verdiene likt hvis dere skiller dere. Vil dere at atskilt økonomi også skal gjelde ved et brudd, må dere avtale særeie i en ektepakt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange par ønsker å ha hver sin økonomi som gift, og det er lov. Spørsmålet er hvor langt atskillelsen rekker. Den rekker langt i hverdagen, men kortere når noe går galt.
Hva du kan gjøre med egne penger når dere har hver sin økonomi som gift
Hovedregelen står i ekteskapsloven § 31. Ekteskapet begrenser ikke din rett til å råde over det du eier da dere giftet dere, eller det du senere erverver. Lønnen din er din, kontoen din er din, og du kan kjøpe, selge og spare uten å spørre partneren din.
Det finnes ingen regel om at gifte må ha felleskonto, felles skattemelding eller felles regnskap. Noen par har en felles konto til husleie og mat og hver sin brukskonto, andre betaler alt fra hver sin konto og gjør opp seg imellom. Begge løsningene er lovlige.
Dette har dere ansvar for sammen
Frihet over egne penger betyr ikke at utgiftene er hver sin sak. Etter ekteskapsloven § 38 har ektefellene sammen ansvaret for utgiftene og arbeidet som kreves for det felles hushold og andre felles behov, for oppfostringen av barna og for hver ektefelles særlige behov. Bidraget kan være penger, arbeid i hjemmet eller noe annet.
Loven sier ikke at dere skal dele utgiftene femti-femti, og heller ikke at den som tjener mest skal ta mest. Hvordan dere fordeler dem, kan dere avtale fritt. Men en ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre til de felles utgiftene. Hvis den ene ikke stiller nødvendige midler til rådighet, kan vedkommende pålegges å betale bestemte beløp.
Noen regler om felles bolig og innbo kan dere ikke avtale bort. Du kan for eksempel ikke selge eller pantsette boligen dere bor i uten skriftlig samtykke fra ektefellen (§ 32). Det gjelder selv om boligen står på ditt navn alene. Reglene i kapitlet kan som hovedregel ikke fravikes ved avtale (§ 37).
Gjeld følger den som tar den opp
Atskilt økonomi gjelder også gjelden. Etter § 40 kan en ektefelle ikke stifte gjeld med virkning for den andre uten særskilt hjemmel. Tar partneren din opp et forbrukslån alene, er det han eller hun som skylder.
Det finnes unntak. Vanlige avtaler om det daglige hushold og oppfostringen av barna regnes som inngått på vegne av begge, med mindre noe annet går fram (§ 41). Skriver du under som medlåntaker eller kausjonist, hefter du selvfølgelig for det du har skrevet under på. Dette er nærmere forklart i artikkelen om ansvar for ektefellens gjeld.
Hva som skjer ved skilsmisse
Her er hovedforskjellen mellom å leve atskilt og å eie atskilt. Selv om dere har hatt hver deres konto i tjue år, er utgangspunktet i § 58 at ektefellenes samlede formue deles likt etter at gjeld er trukket fra. Det kalles felleseie. Delingen skjer når det gis bevilling til eller dom for separasjon eller skilsmisse.
To ting kan endre dette. Den første er skjevdeling. Etter § 59 kan du kreve å holde utenfor delingen verdier som klart kan føres tilbake til det du hadde da dere giftet dere, eller til arv og gave fra andre enn ektefellen. Du må kunne dokumentere hva som er hva, og det er her atskilte kontoer gjør nytte for seg.
Den andre er særeie. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal unntas fra deling (§ 42). Uten en slik avtale er det ikke nok at dere i praksis har holdt pengene adskilt. Nekter partneren å skrive under, kan du lese mer i artikkelen om alternativer når ektefellen nekter ektepakt.
Linnea og Mehmet
Linnea og Mehmet har vært gift i tolv år. Hun tjener 640 000 kroner og har bygget opp 420 000 på sparekonto. Han tjener 480 000 og har 90 000 på sin konto. De har aldri hatt felleskonto. Hver måned betaler hun 14 000 til husleien og 5 000 til mat, mens han tar strøm, forsikringer og barnehage, til sammen om lag 9 000.
Fordelingen er lovlig, siden loven ikke krever noen bestemt prosent. Hadde Mehmet sluttet å betale sin del, kunne Linnea krevd at han bidro i rimelig utstrekning etter § 38.
Når de skiller seg, har de ingen ektepakt. Samlet formue er 510 000 kroner, og det er ingen gjeld. Etter hovedregelen skal hver av dem ha 255 000, og Linnea måtte overføre 165 000 til Mehmet. Men 150 000 av sparingen hennes er en arv fra moren, som hun fikk i fjor og har holdt på en egen konto. Det beløpet kan hun kreve holdt utenfor delingen etter § 59. Delingsgrunnlaget er da 360 000, og hver skal ha 180 000. Mehmet har 90 000 fra før, så Linnea overfører 90 000 kroner. Uten den separate kontoen hadde det vært vanskeligere for henne å vise at pengene var arv.
Kort oppsummert
- Du kan ha hver sin økonomi som gift. Loven krever ikke felleskonto, og du rår selv over det du eier.
- Begge har ansvar for familiens løpende utgifter, men dere velger selv fordelingen.
- Gjeld er som hovedregel den enkeltes egen, med unntak for vanlige hverdagsavtaler og det du selv har skrevet under på.
- Uten ektepakt deles formuen likt ved skilsmisse, men arv, gave og eiendeler fra før ekteskapet kan holdes utenfor hvis du kan dokumentere dem.
- Skal atskilt økonomi også gjelde ved brudd, må dere inngå ektepakt om særeie.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.