Kan en arving miste arven fordi han har brutt kontakten med forelderen?

Hvorfor kontaktbrudd ikke er en grunn

Arveloven spør ikke om forholdet mellom forelder og barn har vært godt. Den spør om slektskap. Etter arveloven § 4 arver barn likt, og at et barn har holdt seg unna i mange år, endrer ikke på det. Det finnes ingen lovregel om at en arving kan miste arven fordi han har brutt kontakten, vært uenig med forelderen eller ikke kommet i begravelsen.

Mange forventer noe annet, særlig etter år med konflikt. Det er heller ikke slik at en forelder kan skrive «han er arveløs» på en lapp og få det til å gjelde fullt ut. Hvor langt en forelder kan gå, avhenger av testamentet og pliktdelen.

Testament kan gi bort mye, men ikke alt

Forelderen kan lage testament og gi bort store deler av formuen. Men barna har pliktdelsarv, og den kan ikke tas bort med testament. Etter arveloven § 50 (se loven i sin helhet) er to tredeler av formuen pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelen til hvert barn, eller barnets linje, er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet. Med en G på 136 549 kroner blir taket 2 048 235 kroner per barn.

Det forelderen kan bestemme fritt over, er den siste tredelen og alt som overstiger taket. Den som ikke ønsker at et barn skal få mer enn pliktdelen, kan gi resten til andre. Det skjer ofte, og testamentet er gyldig hvis formkravene er oppfylt.

Et eksempel. Tormod (76) har ikke snakket med sønnen Henrik (48) på tjue år. Datteren Lise (50) har tatt seg av ham. Tormod etterlater 3 000 000 kroner og skriver testament om at alt skal gå til Lise.

• Uten testament hadde Henrik og Lise fått 1 500 000 kroner hver.
• Pliktdelen er to tredeler av 3 000 000, altså 2 000 000 kroner. Den deles mellom to barn, 1 000 000 kroner til hver.
• Henrik får 1 000 000 kroner, og Lise får 2 000 000 kroner.

Taket på 15 G gjør ingen forskjell her, siden 1 000 000 er under 2 048 235. Hadde Henrik vært død, ville pliktdelen gått til hans barn.

Uten testament deler barna likt

Er det ikke skrevet testament, fordeles arven etter loven. Barn arver da likt, og arven til et barn som er dødt, går til barnets barn. Det betyr at søsken som har holdt kontakten, og et søsken som ikke har gjort det, får like mye. Forelderen må altså selv lage testament hvis det skal bli en annen fordeling.

En forelder som vil gi noe ekstra til den som har stilt opp, kan gjøre det gjennom gaver i live eller gjennom testament. Testamentet må oppfylle formkravene for å gjelde. Se reglene for når et testament er ugyldig.

Når pliktdelen kan fratas ved testament

Det finnes en snever mulighet i arveloven § 55. Forelderen kan bestemme i testament at et barn ikke skal ta pliktdelsarv, men bare når barnet har gjort seg skyldig i et lovbrudd med en strafferamme på fengsel i ett år eller mer. Handlingen må ha vært rettet mot forelderen, forelderens ektefelle eller samboer, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, eller søsken og deres etterkommere.

I tillegg gjelder testamentet bare når det er stadfestet av Kongen. Er det gjort, går arven som om barnet var dødt før arvefallet. Barnets egne barn kan da komme inn i barnets sted.

Det betyr at familiekrangel, utroskap, rusproblemer eller svik uten en straffbar handling aldri er nok. Det samme gjelder om uenigheten dreier seg om noe som skjedde i oppveksten.

Når retten kan fradømmes av domstolen

Arveloven § 72 gjelder en annen sak. Blir noen dømt for en straffbar handling mot den personen de skulle arve, og arvelateren dør eller mister testasjonsevnen (evnen til å lage testament) på grunn av handlingen, kan gjerningspersonen helt eller delvis fradømmes retten til arv og uskifte.

Fradømming skjer ved dom. Enhver som får rett til arv eller større arv hvis kravet tas til følge, kan kreve det. I en offentlig straffesak kan også påtalemyndigheten kreve det, og retten kan gjøre det av eget tiltak. Er arven fradømt, går den som om vedkommende var død før arvefallet. Se også arv etter drap og tap av arverett.

Det barnet selv kan gjøre

Et barn kan velge å avstå fra arven (arveavkall), men det er frivillig og aldri noe forelderen kan kreve. Et testament som begrunner enterving med kontaktbrudd, kan ikke ta pliktdelen fra barnet. Barnet kan også kreve at et testament settes til side hvis det er fremtvunget eller laget av en som ikke var i stand til det.

Kort oppsummert

• Å ha brutt kontakten er ikke en lovfestet grunn til å miste arv.
• Et barn har rett til pliktdelen, to tredeler av formuen, begrenset til 15 G per barn, uansett hva testamentet sier.
• Pliktdelen kan bare fratas ved testament som Kongen har stadfestet, og bare når barnet har gjort seg skyldig i et lovbrudd med strafferamme på ett år eller mer mot forelderen eller nære slektninger.
• Dom for en alvorlig straffbar handling mot arvelateren kan fradømme retten til arv.
• Den siste tredelen og alt over taket kan forelderen gi bort fritt, så lenge testamentet er gyldig.