Kan en arving miste arveretten ved å ha presset frem testamentet?
Ja, det kan skje, men ikke på den måten mange tror. Et testament som er fremtvunget ved tvang eller sterkt utilbørlig press, kan kjennes ugyldig etter arvelovens alminnelige regler, og da får den som presset ikke fordelen testamentet skulle gi. Det stopper ikke nødvendigvis der. Har presset vært grovt nok, kan vedkommende i tillegg miste arveretten sin i sin helhet, fordi loven har egne regler om at den som har opptrådt sterkt klanderverdig overfor arvelateren, kan fratas retten til å arve.
Didrik fikk faren til å skrive om testamentet tre uker før han døde
Didrik flyttet hjem til faren sitt siste leveår. De to søstrene bodde i andre byer og kom på besøk annenhver helg, men det var Didrik som fulgte faren til legetimer, handlet inn og var til stede når hjemmesykepleien kom. Tre uker før faren døde av kreft, ringte Didrik en advokat og fikk i stand et nytt testament der han alene skulle arve gården, mens søstrene ble sittende igjen med minstearven loven uansett gir dem. Søstrene fikk vite om endringen først etter begravelsen, da testamentet ble lest opp hos advokaten. De mener faren på det tidspunktet var sterkt smertelindret, at han knapt orket å diskutere noe som helst, og at Didrik hadde holdt dem unna i telefonen i ukene som talte mest.
Testamentet kan bli ugyldig, men det krever mer enn en mistanke
Et testament som er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, står seg ikke. Det følger av arvelovens alminnelige regler om gyldigheten av testamentariske disposisjoner, ikke av en enkeltbestemmelse som gir en ferdig oppskrift for akkurat denne situasjonen. Retten ser på helheten: hvem tok initiativet til å endre testamentet, hvor syk eller svekket var arvelateren, hvem var til stede da advokaten kom hjem, og hvorfor skjedde endringen akkurat da og ikke tidligere. Det holder ikke at søstrene synes utfallet er urettferdig, eller at de ikke liker at Didrik fikk mer. De må sannsynliggjøre at faren ikke handlet av egen fri vilje da han satte navnet sitt under det nye testamentet, og det er en helt annen og tyngre øvelse enn å bare peke på at fordelingen virker skjev.
Den som presset, kan ende opp med å miste arveretten sin
Her ligger den virkelige risikoen for Didrik, og det er noe helt annet enn at testamentet bare blir kjent ugyldig. Blir testamentet satt til side, går han tilbake til det han uansett hadde krav på som livsarving etter loven, altså omtrent det samme som søstrene får. Men dersom retten kommer til at han har opptrådt så klanderverdig overfor faren at det rammes av arvelovens regler om uverdighet, kan han miste retten til å arve i det hele tatt, ikke bare den ekstra fordelen han forsøkte å sikre seg gjennom det nye testamentet. Det er denne konsekvensen som gjør at et voksent barn bør tenke seg om to ganger før det legger for mye press på en døende forelder, uansett hvor gode intensjonene virker der og da. Gevinsten ved å presse frem noe ekstra er liten sammenlignet med det man kan tape dersom saken går den andre veien.
Slik ender de fleste sakene i praksis
De færreste slike tvister ender med at retten kjenner testamentet ugyldig. Bevisbyrden ligger hos den som påstår tvang, og skriftlige spor er sjeldne, siden ingen skriver ned at de presser noen til å endre et testament. De sakene som faktisk vinner frem, har som regel flere ting til felles: en brå og dårlig forklart endring rett før dødsfallet, en arvelater som var tydelig svekket i sykdomsbildet, og en fordelingsnøkkel som avviker kraftig fra det som var naturlig ut fra familiens historie og tidligere uttalte ønsker. Er testamentet derimot skrevet flere år før dødsfallet, eller er endringen godt begrunnet i testamentet selv, for eksempel fordi Didrik faktisk har lagt ned et betydelig arbeid på gården, blir det vanskeligere å nå frem, selv om følelsen av urettferdighet er den samme for søstrene. Mange saker ender også med et forlik, der partene deler noe av verdien uten at noen formelt innrømmer at det var press.
Hva søstrene bør gjøre nå, og hva det koster
Bevis forsvinner fort. Fastlegens journal, sykehusnotater og eventuelle vitner til samtalene den siste måneden bør sikres tidlig, gjerne før man i det hele tatt varsler Didrik om at testamentet bestrides, slik at bevisene ikke rekker å bli farget av konflikten som følger. En advokat med erfaring fra arverett kan vurdere om bevisene holder til en sak, og de fleste tilbyr en innledende gjennomgang til fastpris før de anbefaler å gå videre til søksmål. Går saken til tingretten, må søstrene regne med et rettsgebyr og advokatkostnader som fort kan komme opp i flere titalls tusen kroner dersom saken varer over flere måneder, og de bør sjekke om de har krav på fri rettshjelp før de bestemmer seg for å gå videre. Et testament satt opp med hjelp fra et godt verktøy løser ikke en sak som allerede er oppstått, men er verdt å nevne for foreldre som ennå har mulighet til å sikre et tydelig og godt dokumentert testament mens de selv er ved full helse.
Kort oppsummert
- Et testament fremkalt ved tvang eller utilbørlig press kan kjennes ugyldig etter arvelovens alminnelige regler.
- Den som har presset frem testamentet, kan i tillegg miste arveretten sin i sin helhet dersom presset var grovt nok.
- Bevisbyrden ligger hos den som hevder testamentet er fremtvunget, og skriftlige bevis er sjeldne.
- Journaler, sykehusnotater og vitneobservasjoner bør sikres så tidlig som mulig etter dødsfallet.
- En rettssak om et bestridt testament koster fort flere titalls tusen kroner i advokathonorar og rettsgebyr.