Arv etter drap: mister gjerningspersonen arveretten?

Trond sin sak: en stefar som plutselig ikke lenger var arving

Trond sin mor giftet seg på nytt sent i livet. Da hun døde plutselig hjemme en kveld, viste det seg at ektemannen sto som arving etter henne, både gjennom loven og et gjensidig testament de hadde skrevet noen år tidligere. Det var først da politiet siktet ham for drap at spørsmålet om arv i det hele tatt kom opp igjen for familien.

For Trond og søsknene handlet saken lite om penger i seg selv. Den handlet om at de ikke ønsket at stefaren skulle sitte igjen med noe fra moren, uansett hva straffesaken endte med. Loven ga dem rett i det synet, forutsatt at det kunne sannsynliggjøres at han faktisk hadde forårsaket dødsfallet med forsett. Advokaten familien hyret inn, gjorde det klart tidlig: så lenge straffesaken pågikk, kunne ikke boet gjøres opp som normalt, fordi ingen visste ennå om stefaren skulle regnes som arving eller ikke.

Hvorfor loven ikke venter på en fellende straffedom

Uverdighetsregelen i arveloven § 72 er en sivilrettslig bestemmelse, ikke en strafferettslig. Det betyr at spørsmålet om noen skal miste arveretten, kan avgjøres i skiftesaken uavhengig av straffesaken, og med et lavere beviskrav enn det som gjelder for å dømme noen for drap. Er gjerningspersonen død, ufør til å stilles for retten eller aldri tiltalt av andre grunner, kan de øvrige arvingene likevel få saken avgjort ved at tingretten tar stilling til om vilkårene for uverdighet er oppfylt.

I Trond sin sak endte det med en fellende straffedom først, og da var det liten tvil om at stefaren også mistet arveretten. Går straffesaken derimot i frifinnelse, blir henlagt, eller aldri kommer opp fordi gjerningspersonen selv er død, må de øvrige arvingene reise et eget sivilt søksmål og bevise forholdet der, med de beviskravene som gjelder i sivile saker.

Hva skjer med arven som ellers skulle gått til gjerningspersonen

Når noen mister arveretten etter § 72, fordeles arven som om vedkommende aldri hadde vært arving. For Trond sin familie betydde det at moren sin del av felleseiet og innboet gikk til henne sine egne barn i stedet for stefaren, både etter loven og fordi testamentet mistet sin virkning overfor ham. Har gjerningspersonen egne barn med den avdøde, er utgangspunktet at disse barna fortsatt kan arve gjennom sin egen linje, selv om forelderen deres er utelukket personlig.

Dette skiller uverdighet fra et vanlig arveavkall: barnet mister ikke noe fordi forelderen har handlet galt, retten går rett videre til neste ledd i arverekkefølgen, akkurat som om personen som er uverdig, allerede var falt fra selv. Hvem arver når noen dør uten testament beskriver denne grunnleggende rekkefølgen loven ellers bygger på.

Testamentet endrer ikke svaret

Mange tror at et testament til fordel for gjerningspersonen likevel må respekteres, siden testator selv har bestemt det. Slik er det ikke. Uverdighetsregelen gjelder testamentsarv like fullt som lovarv, nettopp fordi lovgiver har vurdert at ingen skal kunne nyte godt av en forbrytelse mot den de arver etter. Har gjerningspersonen krav på pliktdel som livsarving, faller også det bort på samme grunnlag. Se gjerne hva som ligger i pliktdelsarv for å forstå hva som ellers ville vært vernet.

Trond sin mor hadde også en liten livsforsikring gjennom jobben, med stefaren oppført som begunstiget. Slike utbetalinger går normalt utenom dødsboet og direkte til den som er satt opp som mottaker, uavhengig av arveoppgjøret for øvrig. Uverdighetsregelen gjelder likevel tilsvarende for forsikringsutbetalinger til den som har forårsaket dødsfallet: et forsikringsselskap vil ikke utbetale til noen som er siktet eller dømt for å ha drept den forsikrede, og utbetalingen stanses i påvente av at straffesaken avklares. I familiens tilfelle holdt selskapet pengene tilbake helt til dommen var rettskraftig.

Veien videre for de andre arvingene

De som mener en medarving er uverdig, bør varsle bostyrer eller tingretten om forholdet så tidlig som mulig i skifteprosessen, slik at fordelingen ikke skjer feil før saken er avklart. Er det reist straffesak, venter man normalt med det sivile spørsmålet til dommen foreligger, siden bevisbildet da som regel er klarlagt gjennom en helt annen prosess enn det familien selv kunne ha ført. En advokat som bistår med å vurdere grunnlaget for uverdighet og varsle boet riktig, tar ofte et fast honorar, typisk fra 8000 kroner og oppover avhengig av sakens omfang og hvor mye dokumentasjon som allerede foreligger fra straffesaken. De fleste familier henter inn denne vurderingen før de går videre med et krav mot medarvingen, rett og slett fordi feil fremgangsmåte i skiftet kan gjøre saken vanskeligere å rette opp i etterkant.

Kort oppsummert

• Arv etter drap rammes av arveloven § 72: den som med forsett har forårsaket arvelaterens død, mister arveretten.
• Spørsmålet kan avgjøres sivilrettslig i skiftesaken selv uten en fellende straffedom.
• Arven går videre som om gjerningspersonen var falt fra, og et testament til fordel for personen mister sin virkning.
• Gjerningspersonens egne barn arver som hovedregel fortsatt gjennom sin egen linje.
• En advokat som vurderer grunnlaget for uverdighet, tar ofte et fast honorar fra rundt 8000 kroner.