Arver barna opphavsretten til fars bøker og bilder?

Hva barna arver når de arver opphavsrett

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til det (åndsverkloven § 2). Retten gir enerett til å lage eksemplar av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Det betyr at ingen kan trykke boka på nytt, vise maleriet i en bok eller legge teksten ut på nett uten tillatelse fra den som har rettighetene.

Ved opphaverens død går retten over etter de vanlige reglene om arv. Dør faren din uten testament, arver barna og eventuell ektefelle slik de ellers ville gjort. Er det testament, kan det bestemme hvem som får rettighetene. Reglene om felleseie og uskifte gjelder også (åndsverkloven § 75).

Opphavsretten er altså en eiendel på linje med andre verdier i boet. Den kan gi inntekter, for eksempel når et forlag trykker nye opplag eller en utstilling låner bilder. Slike inntekter kommer arvingene til gode.

Hadde faren din avtaler med forlag, galleri eller musikkselskap, må arvingene sette seg inn i dem. Avtalene vil normalt gjelde videre, og arvingene overtar da både inntektene og de pliktene avtalen gir. Be forlaget om en oversikt over salg og utestående vederlag, og spør om det finnes rettigheter som er avtalt tilbakeført til opphaveren.

Hvor lenge varer opphavsretten etter fars død

Hovedregelen for et verk med én opphaver er at vernet varer i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av opphaverens dødsår (åndsverkloven § 11). Dør faren din i 2020, varer opphavsretten til og med 31. desember 2090.

Har flere skapt verket sammen og den enkeltes bidrag ikke kan skilles ut, regnes de 70 årene fra dødsåret til den av dem som levde lengst. For tekst og musikk i en sang regnes det fra dødsåret til den av tekstforfatteren og komponisten som døde sist.

Fotografier har to nivåer. Et fotografi som er et fotografisk verk, altså et bilde med original og individuell skapende innsats, har vanlig opphavsrett i 70 år. Vanlige fotografier uten slik særpreg har et svakere vern. Eneretten varer i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, men minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble tatt (§ 23). Skillet mellom de to er en vurdering i hvert tilfelle.

Ideelle rettigheter og hvem som kan håndheve dem

Opphavsretten består av mer enn økonomiske rettigheter. Opphaveren har krav på å bli navngitt når verket brukes, og verket må ikke endres eller brukes på en måte som krenker hans anseelse eller verkets egenart (§ 5). Disse rettighetene opphører ikke ved døden.

Gjenlevende ektefelle og opphaverens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og den testamentet har pekt ut, kan reise søksmål om slike krenkelser (§ 75 fjerde ledd). Barna kan altså gripe inn selv om de ikke har arvet økonomiske rettigheter. Faren kan i testament gi bestemmelser om hvordan opphavsretten skal utøves, også med virkning mot ektefelle og barn (§ 75 andre ledd).

Flere arvinger, kreditorer og selve gjenstandene

Er opphavsretten gått til flere i fellesskap, kan enhver av arvingene reise søksmål om inngrep i rettighetene (§ 75 tredje ledd). Spørsmål om å offentliggjøre verk som ikke er utgitt før, har egne regler om samtykke.

Opphavsretten kan ikke tas utlegg i av kreditorene til opphaveren, eller av kreditorene til den den er gått over til ved arv (§ 77). Det er et vern mot at rettighetene blir tvangssolgt for å dekke gjeld. Inntektene fra utnyttelsen er derimot vanlige penger.

Selve gjenstandene, som bokeksemplarer, malerier og negativer, er løsøre i boet og fordeles som annen innbo, slik det er forklart i hvordan innbo fordeles etter dødsfall. Den som får maleriet, får ikke i seg selv rett til å trykke det på plakater. Arvingene bør derfor skrive ned hvem som overtar hva, både gjenstander og rettigheter, i fordelingsdokumentet.

Kort oppsummert

• Opphavsrett til fars bøker og bilder går i arv etter vanlige arveregler og testament.
• Hovedregelen er at rettighetene varer til 70 år etter utløpet av opphaverens dødsår. Enkle fotografier har kortere vern.
• Barna deler rettighetene i fellesskap, og hver av dem kan reise søksmål om inngrep.
• Retten til navngivelse og vern mot krenkende bruk består også etter døden.
• Gjenstandene i boet og opphavsretten til dem er to forskjellige ting, og bør fordeles hver for seg.