15 G-grensen når barnebarn arver: regnet per linje

Hva «barns linje» betyr

Pliktdelen er to tredeler av formuen. Den er aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet, til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje (arveloven § 50). Ordet «linje» er det som gjør forskjellen når et barn er dødt.

Lever et barn, regnes taket for det barnet. Er barnet dødt før arvelateren, trer barnets egne barn inn i dets sted, og de utgjør barnets linje (arveloven § 4). Hele linjen har ett tak, ikke ett tak per barnebarn. Det samme gjelder videre nedover: oldebarn som arver i stedet for et dødt barnebarn, hører til samme linje.

Barnebarn arver bare når foreldren er død

Barnebarn kommer med i arveoppgjøret kun når deres forelder, altså arvelaterens barn, ikke lever. Lever foreldren, er det foreldren som er livsarving og som har krav på pliktdelen. Barnebarna har da ingen egen pliktdel.

Ingen barnebarn får altså mer fordi det er mange av dem. Antallet påvirker bare hvordan linjens beløp deles.

Slik regnes 15 G-grensen ut for barnebarn

Pliktdelen beregnes først for hele formuen: to tredeler. Deretter fordeles den på barnas linjer, og for hver linje settes taket på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Til slutt deles linjens beløp likt mellom barnebarna (eller på nytt nedover i linjen).

Taket slår inn bare når linjens andel av pliktdelen er større enn 15 G. Med to linjer skjer det når formuen overstiger om lag 6,14 millioner kroner, med én linje fra om lag 3,07 millioner. Under de grensene er pliktdelen to tredeler delt på antall linjer.

Når linjene er ulikt store

Taket gjelder per linje, ikke per hode. Det gir store utslag når linjene er ulikt store. Anta at Marit døde med 20 millioner kroner og tre barn: Simen som lever, Ruth som er død og etterlot fire barn, og Per som er død og etterlot ett barn. Hele formuen er testamentert til en stiftelse.

To tredeler av 20 millioner er om lag 13,3 millioner kroner, altså om lag 4,4 millioner per linje. Alle tre linjene stoppes av taket på 2 048 235 kroner. Simen får 2 048 235 kroner. Ruths fire barn deler 2 048 235 kroner og får omtrent 512 059 kroner hver. Pers eneste barn får hele 2 048 235 kroner alene.

Fetterne og kusinene får altså svært forskjellige beløp, selv om de står i samme slektsledd. Pliktdelen i alt er 6 144 705 kroner, og 13 855 295 kroner kan Marit fritt testamentere bort. Fordelingen mellom barnebarna følger bare linjen deres, og det finnes ingen regel som jevner ut forskjellen.

Sammenlign med en mindre formue

Anta i stedet at Sigurd hadde 3 millioner kroner. To tredeler er 2 millioner, og delt på to linjer er det 1 million per linje. Det er under taket, så tallene brukes direkte. Peders tre barn får da 333 333 kroner hver, og Maja får 1 million.

Her ser du at 15 G-grensen ikke har noe å si for små og mellomstore bo. Den får betydning først når linjens andel av pliktdelen overstiger 2 048 235 kroner.

Hva dette betyr for deg som tenker på testament

Har du et barn som er dødt og som etterlot seg barn, har barnebarna samlet det samme kravet som barnet ville hatt. Vil du gi dem mer, må det komme fra den delen av formuen du fritt rår over.

Vil du at barnebarna skal få pengene først ved en viss alder, kan du begrense råderetten over pliktdelen til de fyller 25 år (arveloven § 53). Det er forklart nærmere i spørsmålet om bandlagt arv til barnebarn.

Grunnbeløpet endres hvert år. Beløpene i eksemplene er regnet med grunnbeløpet 136 549 kroner. Dør du senere, er det grunnbeløpet på dødsdagen som gjelder.

Kort oppsummert

• Pliktdelen er to tredeler av formuen, men høyst 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller barns linje.
• Barnebarna etter et dødt barn utgjør én linje og deler ett tak, med 2 048 235 kroner som samlet grense (grunnbeløp 136 549 kroner).
• Barnebarn har pliktdel bare når foreldren er død.
• Taket påvirker først bo over om lag 3,07 millioner kroner med én linje og 6,14 millioner med to.
• Grunnbeløpet på dødsdagen gjelder, så beløpene endres fra år til år.