Dødsboet de første 60 dagene: rekkefølgen på alt som må gjøres

Dødsbo hva gjøre først: Sivert står med en dødsattest og ingen anelse

Sivert fikk telefonen en tirsdag morgen: faren hans var funnet død i leiligheten sin, trolig av et illebefinnende i søvne. Han er eneste barn, foreldrene skilte seg for tjue år siden, og moren lever fortsatt. Midt i sjokket satt Sivert med en dødsattest fra legevakten og en følelse av at han burde gjøre noe, uten å vite hva som faktisk hastet og hva som kunne vente en uke eller to. Dette er situasjonen de fleste havner i: ingen har øvd på dette på forhånd, og spørsmålene dukker gjerne opp i feil rekkefølge når sorgen ligger som et lokk over alt sammen.

De første tre dagene: dødsattest, folkeregister og hvem som må varsles

De aller første stegene er formelle, ikke arverettslige. Legen som konstaterer dødsfallet, eller legevakten som i Siverts tilfelle, utsteder en dødsattest, og meldingen går videre til folkeregisteret gjennom legen selv, ikke noe Sivert måtte ordne. Det han derimot måtte gjøre, var å varsle nærmeste familie, arbeidsgiveren faren hadde, og etter hvert banken, siden banken normalt sperrer kontiene for uttak så snart den får kjennskap til dødsfallet, nettopp for å hindre at noen tar ut penger før boet er ordnet opp i. NAV bør også varsles dersom faren mottok pensjon eller andre ytelser, slik at utbetalinger stoppes og eventuelt for mye utbetalt beløp ikke må kreves tilbake senere. Sivert ba i tillegg posten sende brevene videre til sin egen adresse, en liten detalj som fort blir glemt, men som gjør at regninger ikke blir liggende i en tom postkasse i ukevis. Han ringte også arbeidsgiveren faren hadde jobbet for i over tjue år, både for å avklare siste lønnsutbetaling og feriepenger, og fordi det rett og slett føltes riktig at kollegene fikk vite det fra familien selv, ikke via rykter.

Begravelsen kommer før noe annet arveoppgjør i det hele tatt

Begravelsen planlegges og gjennomføres uavhengig av hvor langt arveoppgjøret har kommet, og den kommer nesten alltid før noen har begynt å tenke på skifteform i det hele tatt. Sivert booket byrå og satte dato i løpet av den første uken, lenge før han visste noe om hva slags gjeld eller verdier faren satt med. Regningen for selve begravelsen dekkes normalt av boets midler, og banken kan i praksis la noen betale nødvendige utgifter direkte fra avdødes konto selv om den formelt er sperret, forutsatt at det dokumenteres godt. Har du lurt på nøyaktig hvem som legger ut for begravelsen før skifteattesten er klar, er dette et eget spørsmål verdt å lese mer om, siden praksis varierer noe fra bank til bank. Sivert la selv ut for blomster og en enkel minnestund med kaffe og kake etter seremonien, og tok vare på alle kvitteringer fra første dag, en vane som viste seg nyttig da regnskapet for boet skulle settes opp flere måneder senere.

Valget som må tas innen 60 dager: privat eller offentlig skifte

Innen 60 dager fra dødsfallet bør minst én av arvingene ha bestemt seg for om boet skal overtas privat. Det gjøres ved å sende en gjeldsovertakelseserklæring til tingretten, der man tar på seg ansvaret for farens gjeld, og det er denne fristen som gir artikkelen sin ramme, ikke en bestemt paragraf med akkurat tallet 60, men selve rytmen de fleste dødsbo faktisk følger de første to månedene. Er du usikker på om det finnes gjeld du ikke kjenner til, kan en kredittopplysning på avdødes navn gi en pekepinn, selv om den ikke fanger opp alt, som private lån mellom venner eller regninger som ennå ikke har gått til inkasso. Sivert visste ikke at faren hadde noen aksjer og et lite forbrukslån han ikke kjente omfanget av, og valgte derfor å undersøke økonomien nøye før han signerte noe som helst. Er bildet uklart eller er det mer gjeld enn verdier, finnes det alternativer til å overta privat, blant annet offentlig skifte, der tingretten selv oppnevner en bostyrer til å gjøre opp boet. Sivert brukte de første to ukene på å samle kontoutskrifter, sjekke postkassen for regninger og logge seg inn på farens nettbank med BankID han fant en gjenglemt kodebrikke for, rett og slett for å danne seg et realistisk bilde før fristen løp ut.

Skifteattesten åpner bankkontoene, men først etter dette steget

Når tingretten har mottatt riktig erklæring og nødvendig dokumentasjon, utsteder den en skifteattest. Dette dokumentet er nøkkelen som faktisk åpner dørene videre: det er skifteattesten banken vil se før den lar noen disponere avdødes konti, og det er den Kartverket krever for å overføre hjemmel til en bolig i boet, gjennom en egen hjemmelserklæring som fylles ut med henvisning til attesten. Sivert fikk sin skifteattest litt over tre uker etter dødsfallet, og først da kunne han begynne å ordne opp i det praktiske, betale regninger som hadde forfalt og få oversikt over hva som faktisk stod på kontiene. Frem til attesten forelå, måtte flere betalinger vente, noe han varslet både strømleverandøren og huseierforsikringen om, slik at ingen avtaler ble sagt opp eller misligholdt i påvente av papirene.

Proklama og de siste ukene før boet kan fordeles

De siste ukene i denne første fasen handler ofte om proklama, en kunngjøring boet kan sende ut til eventuelle kreditorer om å melde krav innen en frist. Fristen her er seks uker fra siste kunngjøring, ikke å forveksle med 60-dagersfristen for selve valget av skifteform lenger opp. Sivert valgte å bruke proklama nettopp fordi han var usikker på om faren hadde gjeld han ikke visste om, og etter at fristen gikk ut uten at nye kreditorer meldte seg, kunne han fordele det som var igjen uten frykt for at noe skulle dukke opp i etterkant. Etter at proklamafristen er ute og eventuelle krav er avklart, gjenstår selve fordelingen: hvem som skal ha hva, om boligen skal selges eller overtas av en arving, og hvordan kontantbeholdningen skal deles. Den siste fasen tar mer tid enn de første ukene, men selve rammen, fra dødsattest til ferdig fordelt bo, er nå på plass. Dødsbo-veiviseren kan gi deg en oversikt tilpasset ditt eget bo, dersom rekkefølgen fortsatt føles uoversiktlig når du står midt i den selv.

Kort oppsummert

• Dødsbo hva gjøre først følger en fast rekkefølge: dødsattest og varsling, begravelse, valg av skifteform, skifteattest, og til slutt fordeling.
• Begravelsen dekkes av boets midler og planlegges uavhengig av hvor langt selve arveoppgjøret har kommet.
• Innen 60 dager bør minst én arving ha bestemt seg for om boet overtas privat, ved å sende gjeldsovertakelseserklæring til tingretten.
• Skifteattesten er dokumentet som åpner bankkontoer og lar boet overføre hjemmel til fast eiendom hos Kartverket.
• Proklamafristen på seks uker er noe annet enn 60-dagersfristen, og brukes for å avklare ukjent gjeld før boet fordeles endelig.