Arv fra Danmark: slik foregår skiftet for norske arvinger

Hvorfor dansk rett gjelder når avdøde bodde i Danmark

Hovedregelen i arveloven § 78 er at arveretten i landet der avdøde hadde vanlig bosted, gjelder. Norge har dessuten sammen med Danmark, Finland, Island og Sverige en nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte, som arveloven viser til i § 79 og § 82. En avtale mellom statene kan gå foran § 78. Selv om avdøde var norsk statsborger, blir boet derfor som regel behandlet av en dansk skifteret etter dansk rett.

Danmark deltar ikke i EUs arveforordning. Det er norsk lovvalgsregel og de nordiske avtalene som fører til dette resultatet, ikke EU-reglene.

Hva skifteretten gjør

Det er skifteretten i retten der avdøde bodde, som sørger for at dødsboet gjøres opp og fordeles riktig. Begravelsesmyndigheten melder dødsfallet videre til skifteretten, som kontakter den som er oppgitt som kontaktperson. Før skifteretten har utstedt en skifteretsattest, skal ingen flytte eller fjerne avdødes eiendeler.

Skifteretten velger skifteformen. De danske formene er privat skifte, forenklet privat skifte, boudlæg, uskiftet bo, ægtefælleudlæg og bobestyrerskifte. De vanligste er disse:

• Ved privat skifte håndterer arvingene boet selv. Det forutsetter blant annet at boet ser ut til å gi overskudd.
• Forenklet privat skifte kan brukes når det ikke skal betales boafgift, og det avsluttes ofte raskt.
• Boudlæg er en forenklet form for små bo. Grensen for dødsfall i 2026 er 55 000 danske kroner.
• Uskiftet bo kan brukes når gjenlevende ektefelle og avdøde hadde felles barn. Hadde avdøde egne barn, kan de normalt kreve at boet skiftes.

Skifteretsattesten bekrefter hvem som har rett til å disponere over boet. Går skifteretten med på privat skifte, får kontaktpersonen en attest som gir rett til å råde over boets eiendeler, bankkontoer og andre verdier. Den brukes også ved tinglysning av eiendom. Attesten tilsvarer skifteattesten i Norge, men er utstedt etter danske regler.

Norske arvinger og dansk skifte

Bor noen av arvingene utenfor Danmark, finnes det en egen versjon av anmodningen om privat skifte. Der må dere enten stille sikkerhet for betalingen av boafgiften, eller la de utenlandske arvingene gi fullmakt til en arving som bor i Danmark. Skrives det under etter en skiftefuldmagt, må originalen følge med. Du trenger altså ikke nødvendigvis å reise, men fullmakten må være i orden.

Norske arvinger er part i boet på lik linje med danske. Spør skifteretten eller den som styrer boet om fire ting: hvilken skifteform som er valgt, hvem som er oppført som arvinger, om boafgift skal beregnes og hvem som er kontaktperson. Skriftlige svar gjør det lettere å få utbetalt arven senere.

Dansk arverett har egne regler om hvor mye som kan testamenteres bort, og om ektefeller og samboere. Norske tall, som pliktdel på to tredeler, kan du ikke bruke som utgangspunkt for hva du kan kreve.

Dansk boafgift

Boafgift er den danske arveavgiften. Det er skifteretten som beregner og krever den inn. For 2026 oppgir danske skattemyndigheter disse satsene:

• En gjenlevende ektefelle betaler ingen boafgift.
• Avdødes barn, barnebarn, foreldre, tidligere ektefelle og samboer i mer enn to år betaler 15 prosent av den delen av arven som overstiger 392 300 kroner.
• Andre arvinger betaler i tillegg en tillægsafgift på 25 prosent av sin andel.

Beløpsgrensen endres fra år til år, så sjekk gjeldende tall hos danske skattemyndigheter. Norge har ikke arveavgift, og spørsmålet om arven skal oppgis i Norge, er en annen sak, som står i Er arv skattepliktig i Norge?.

Dette må du ordne som norsk arving

Samle dokumentene tidlig: pass, bevis for slektskap og kontoopplysninger. Be skifteretten eller den som styrer boet om skriftlig informasjon om hva som skal skje og når. Er arven stor eller sammensatt, spør om boafgiften er beregnet. Hvordan en arving i utlandet kan signere uten å reise, står i artikkelen om arving i utlandet og fullmakt.

Har avdøde eiendeler i Norge i tillegg, kan norsk skiftemyndighet etter arveloven § 85 behandle norsk formue hvis det ikke kreves skifte i bostedsstaten og skiftemyndigheten finner det hensiktsmessig. Slikt skifte foretas ved tingretten for Oslo, jf. arveloven § 84.

Kort oppsummert

• Bodde avdøde i Danmark, er hovedregelen at dansk skifteret behandler boet etter dansk rett, jf. arveloven § 78 og de nordiske avtalene.
• Skifteretten bestemmer skifteformen og utsteder skifteretsattest. Norske arvinger er part i boet på lik linje med danske.
• Boafgiften er 15 prosent over 392 300 kroner for nære slektninger i 2026, og ektefelle betaler ikke.
• Ved arv fra Danmark og skifte for norske arvinger gjelder det å samle pass og slektskapsbevis, få skifteretsattesten og avklare boafgiften før du regner med utbetaling.