Kan arbeidsgiveren gå over fra ytelsespensjon til innskudd?
Ja, arbeidsgiveren kan avvikle ytelsesordningen og opprette innskuddspensjon eller tjenestepensjon. Opptjent pensjon forsvinner ikke, den sikres vanligvis i fripolise, og pensjonsrettighetene du allerede har, kan ikke settes ned. Arbeidsgiveren kan velge å la dagens medlemmer bli i ytelsesordningen, og da skal de få velge å gå over. Arbeidsgiveren kan også bestemme at bare de som har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen blir værende.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arbeidsgiveren kan avvikle ytelsesordningen
Et foretak kan bestemme at pensjonsordningen skal opphøre. Før beslutningen treffes, skal spørsmålet legges fram for styringsgruppen for pensjonsordningen, eller for styret i pensjonskassen (foretakspensjonsloven § 15-1). Foretaket som vil opprette innskuddspensjon eller tjenestepensjon i stedet, skal avvikle ytelsesordningen etter reglene i kapittel 15 (§ 15-6). Det finnes altså en lovregulert vei for å bytte fra ytelse til innskudd, og loven krever ikke samtykke fra hver enkelt ansatt. Står det noe i en tariffavtale eller i avtalen din som begrenser bytte, er det i tillegg til loven.
Premiefondet, som er midler foretaket har betalt inn utover det som trengs, kan overføres som innskuddsfond til den nye ordningen.
Hva skjer med pensjonen du allerede har tjent opp
Når ordningen opphører, fordeles midlene på medlemmene ut fra premiereserven for hver enkelt. Midlene brukes til å sikre retten til pensjon etter reglene om fripolise, §§ 4-7 til 4-9 (§ 15-3). Fripolisen gir deg rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve. Den ligger fast og er ditt eget rettsforhold til selskapet.
Loven forbyr også at endringer reduserer retten til opptjent pensjon eller premiereserven på tidspunktet for endringen (§ 5-8). Det du har tjent opp til dags dato, kan altså ikke tas fra deg. Det som kan endres, er hva du tjener opp framover. Etter byttet får du innskudd fra arbeidsgiveren, og pensjonen blir avhengig av innskuddene og avkastningen, ikke av sluttlønnen.
Kostnadene ved å utstede fripolisene dekkes først av administrasjonsreserven, deretter av premiefondet og til slutt av foretaket. Loven legger ikke kostnadene på de ansatte.
Når arbeidsgiveren kan la deg bli i ytelsesordningen
Loven gir foretaket to måter å la medlemmer bli i ytelsesordningen på, og de gir ulik beskyttelse til de ansatte.
Den første er at foretaket viderefører ytelsesordningen for alle som er medlem på tidspunktet da den nye ordningen opprettes. Arbeidstakerne skal da kunne velge å gå over til den nye ordningen. Den videreførte ordningen kan ikke endres slik at forholdet mellom ytelsene i de to ordningene blir mindre rimelig enn det var da den nye ble opprettet (§ 15-6 annet ledd, med henvisning til § 15-5).
Den andre er at foretaket bare viderefører ordningen for dem som har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen (§ 15-6 tredje ledd). De som har lenger igjen, får fripolise og går over til innskuddsordningen. De som er uføre eller arbeidsufør med rett til sykepenger, inngår også i den videreførte ordningen, men går over til innskudd ved friskmelding uten rett til uførepensjon. Medlemmene som blir værende etter denne regelen, har ikke det frie valget om å gå over.
Velger foretaket ingen av delene, avvikles ordningen for alle, og alle får fripolise.
Ingvild og Henrik i samme bedrift
Bedriften har 120 ansatte i en ytelsesordning og bestemmer å opprette innskuddspensjon. Ingvild er 52 år og har 15 år igjen til opptjeningsalderen på 67. Henrik er 45 og har 22 år igjen.
Bedriften velger å videreføre ytelsesordningen bare for medlemmer med 15 år eller mindre igjen. Ingvild blir værende i ytelsesordningen og kan fortsette å tjene opp pensjon som før, helt til hun går av. Henrik får en fripolise som sikrer det han har tjent opp så langt, og han blir med i den nye innskuddsordningen fra byttetidspunktet.
Henrik beholder hele pensjonen han har tjent opp. Han mister utsikten til høyere ytelse i de 22 årene som gjenstår, og får i stedet innskudd av lønnen hvert år.
Hva du bør sjekke når arbeidsgiveren varsler bytte
Be om å få vite hvilken ordning som gjelder for deg etter byttet, og om du er blant dem som får bli i ytelsesordningen. Spør hva innskuddssatsen blir og hva du ville fått i pensjon om du ble værende. Etter byttet er det ikke lenger lovet noe pensjonsnivå. Det er innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven som regulerer den nye ordningen, og risikoen for avkastningen ligger hos deg.
Skriftlig informasjon om endringer i regelverket skal du få uansett. Har du vært medlem i under tolv måneder da du slutter, beholder du ikke opptjent pensjon etter hovedregelen i § 4-6.
Hva du kan kreve å få vite
Foretaket skal gi skriftlig opplysning om endringer av betydning i regelverket, og det skal på forespørsel gi opplysninger om verdien av opptjente rettigheter og hva det betyr for pensjonen å avslutte arbeidsforholdet (§ 2-8). Be om en oversikt over fripolisen din og hva ordningen din faktisk innebærer, før du vurderer å bytte jobb.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiveren kan bytte fra ytelsespensjon til innskudd uten at de ansatte må samtykke, men må legge saken fram for styringsgruppen.
- Opptjent pensjon sikres i fripolise og kan ikke reduseres.
- Foretaket kan la medlemmene bli i ytelsesordningen, og da skal de kunne velge å gå over til innskudd.
- Foretaket kan også begrense videreføringen til dem som har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen.
- Bytte fra ytelse til innskudd påvirker pensjonen du tjener opp framover, ikke den du allerede har.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.