På denne siden
På denne siden
Arbeid og oppsigelse

Kan arbeidsgiver pålegge meg kleskode eller uniform?

5 min lesetid|likestillings-og-diskrimineringsloven · Arbeidsmiljøloven
Kort svarJA

Ja, arbeidsgiver kan pålegge deg kleskode eller uniform når det er saklig begrunnet, for eksempel av hensyn til sikkerhet, hygiene eller bedriftens profil. Det følger av styringsretten og trenger ikke stå i arbeidsavtalen. Kravene må ikke være diskriminerende, og de må ikke ramme religion, kjønn eller etnisitet uten god grunn. Er klærne personlig verneutstyr, skal arbeidsgiver stille dem til rådighet, og du har plikt til å bruke dem.

Bygger på§ 9§ 8likestillings-og-diskrimineringsloven§ 2-3§ 14-15Arbeidsmiljøloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Kleskode og uniform er en del av styringsretten

Arbeidsgiver har rett til å lede og organisere arbeidet. Det kalles styringsrett, og den er ikke skrevet inn i loven. Regler om hvordan de ansatte skal se ut på jobb, hører med til det arbeidsgiver kan bestemme, også uten at det står noe om det i arbeidsavtalen.

Kravene må likevel ha en saklig grunn. Vanlige grunner er:

  • sikkerhet, for eksempel refleksklær, vernesko eller forbud mot løse smykker ved maskiner
  • hygiene, for eksempel hårnett og rene arbeidsklær på et kjøkken eller i helsevesenet
  • at kunder og publikum skal kjenne igjen de ansatte, for eksempel i butikk, på fly og i vekterbransjen
  • bedriftens profil, for eksempel dress i en bank eller logotøy i en kjede

Et krav om at ansatte i kassa skal bruke en svart t-skjorte med logo, er lett å begrunne. Et krav om at kontoransatte uten kundekontakt skal gå i dress, er også innenfor, så lenge det gjelder likt for alle i samme situasjon. Krav som griper inn i utseendet utenfor jobben, for eksempel hårfarge, tatoveringer eller vekt, må det være en bedre grunn for.

Når kleskoden blir diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av blant annet kjønn, etnisitet, religion og livssyn (§ 6). Forbudet gjelder alle sider av arbeidsforholdet, også arbeidsvilkår (§ 29).

Diskriminering kan skje på to måter. Direkte forskjellsbehandling er at noen behandles dårligere på grunn av for eksempel kjønn (§ 7). Krav som bare gjelder kvinner, som skjørt, høye hæler eller sminke, kan være det. Indirekte forskjellsbehandling er en regel som ser nøytral ut, men som stiller noen dårligere (§ 8). Et forbud mot alle hodeplagg rammer for eksempel ansatte som bruker hijab, turban eller kippa av religiøse grunner.

En forskjellsbehandling er bare lovlig hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende (likestillings- og diskrimineringsloven § 9). I arbeidsforhold er direkte forskjellsbehandling på grunn av blant annet kjønn og religion bare tillatt hvis egenskapen «har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket».

En regel om at hår skal dekkes av hygienegrunner, kan ofte løses ved at hijaben er tilpasset jobben. En regel begrunnet i at kunder ikke liker religiøse plagg, holder sjelden. Les mer i artikkelen Arbeidsgiver nekter meg å bruke hijab i kundemøter.

Uniform eller personlig verneutstyr?

Det er en viktig forskjell mellom vanlige arbeidsklær og verneutstyr. Personlig verneutstyr er utstyr som skal beskytte deg mot farer for sikkerhet og helse. Forskrift om utførelse av arbeid § 1-4 sier uttrykkelig at vanlig arbeidstøy og uniformer som ikke er laget for å beskytte deg, ikke er personlig verneutstyr.

For verneutstyr er reglene klare. Arbeidsgiver skal stille hensiktsmessig verneutstyr til rådighet når risikoen ikke kan fjernes på andre måter (forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-1). Du har på din side plikt til å bruke påbudt verneutstyr (arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav a). Nekter du å bruke hjelm på en byggeplass, bryter du altså en lovpålagt plikt.

For vanlige uniformer og profilklær finnes det ingen tilsvarende regel om hvem som skal betale. Det er vanlig at arbeidsgiver deler ut klærne når han krever dem, men det følger av avtale og praksis, ikke av en lovregel.

Kan arbeidsgiver trekke deg for uniformen?

Arbeidsgiver kan bare trekke i lønnen din i bestemte tilfeller. Ett av dem er når trekket på forhånd er avtalt skriftlig (arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav c). Vil arbeidsgiver trekke deg for uniformen, eller for klær du ikke leverer tilbake når du slutter, må det altså stå i en skriftlig avtale. En muntlig beskjed eller en regel i personalhåndboken du ikke har skrevet under på, er ikke nok.

Om du kan trekke fra utgiftene på skatten, er et eget spørsmål. Se fradrag for arbeidsklær.

Eksempel

kafékjeden med ny profil

Sebastian jobber i en kafékjede med 40 utsalg. Kjeden innfører ny profil og sender ut nye regler for alle ansatte:

  1. Alle skal bruke svart skjorte og grønt forkle med logo, som kjeden deler ut gratis.
  2. Langt hår skal settes opp, og alle skal bruke caps eller hårnett bak disken.
  3. Kvinnelige ansatte skal bruke sminke.
  4. Synlige tatoveringer skal dekkes til.

Punkt 1 er et vanlig profilkrav, og det er saklig. Punkt 2 har en hygienegrunn og gjelder alle. Ansatte som bruker hijab, kan normalt oppfylle hygienekravet med en hijab som dekker håret helt. Et krav som i praksis utelukker hijab, må oppfylle vilkårene i § 9. Punkt 3 gjelder bare kvinner. Det er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, og det er vanskelig å se at sminke har noe med selve arbeidet å gjøre. Punkt 4 er ikke forbudt, men kjeden må kunne forklare hvorfor det er nødvendig i en kafé, og det bør gjelde likt for alle.

Kjeden vil ha en sterk sak for punkt 1 og 2, en svak sak for punkt 3, og en sak som avhenger av begrunnelsen for punkt 4.

Kort oppsummert

  • Arbeidsgiver kan kreve kleskode eller uniform når det er saklig begrunnet i sikkerhet, hygiene, gjenkjennelse eller profil.
  • Krav som rammer kjønn, religion eller etnisitet, må oppfylle vilkårene i likestillings- og diskrimineringsloven § 9.
  • Personlig verneutstyr skal arbeidsgiver stille til rådighet, og du har plikt til å bruke det.
  • For vanlige uniformer finnes ingen lovregel om hvem som betaler, men trekk i lønn krever skriftlig avtale.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak