Styringsretten er arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, og til å inngå og avslutte arbeidsforhold. Den gir sjefen vide fullmakter til å bestemme i hverdagen, men den er ikke ubegrenset: den stoppes av loven, av arbeidsavtalen, av tariffavtaler og av krav til saklighet.
En rett som ikke står i loven
Det overrasker mange at styringsretten ikke er skrevet inn i arbeidsmiljøloven. Den er "ulovfestet", det vil si at den bygger på lang og fast praksis. Likevel regnes den som likestilt med lov. At noe er ulovfestet, betyr altså ikke at det er svakt eller uklart, denne praksisen er godt etablert gjennom rettsavgjørelser over mange år.
Enkelt forklart: Styringsrett betyr arbeidsgivers rett til å lede og fordele arbeidet. Når sjefen din sier hva du skal gjøre i dag, i hvilken rekkefølge, og hvordan, er det styringsretten i praksis.
Hva kan arbeidsgiver bestemme?
I kraft av styringsretten kan arbeidsgiver gi instrukser og ta ensidige avgjørelser om blant annet:
- Når arbeidet skal utføres.
- Hvor arbeidet skal utføres.
- Hvordan arbeidet skal utføres.
- Mindre endringer i arbeidsoppgaver.
- Endringer av arbeidstider (innenfor lovens og avtalens rammer).
Noen konkrete eksempler på hva arbeidsgiver normalt kan bestemme:
- Antrekk og bekledning. En arbeidsgiver kan kreve uniform eller et visst antrekk, hvis det er saklig begrunnet.
- Telefonbruk i arbeidstiden. Sjefen kan begrense privat mobilbruk, særlig i serviceyrker med kundekontakt.
- Bruk av jobbutstyr. Arbeidsgiver kan sette regler for hvordan jobb-PC, jobbtelefon eller firmabil brukes.
Tenk på Sander, som jobber i kundeservice. Arbeidsgiver kan bestemme at han ikke skal sitte med privattelefonen ute mens han betjener kunder. Det er en saklig regel innenfor styringsretten, selv om det ikke står et ord om mobilbruk i avtalen hans.
En annen side ved styringsretten er at arbeidsgiver kan lage regler og rutiner som ikke står i loven i det hele tatt, så lenge de er saklige. Et eksempel er en intern regel om at ansatte i en kafé ikke skal ha synlige hodetelefoner mens de jobber i kassen. Slike praktiske husregler er en helt vanlig del av det å lede en arbeidsplass, og du må normalt rette deg etter dem.
De fire grensene for styringsretten
Styringsretten er vid, men ikke fri. Arbeidsgiver må alltid holde seg innenfor fire rammer:
- Arbeidsmiljøregelverket, særlig arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver kan ikke instruere deg til noe som er ulovlig eller setter deg dårligere enn lovens minstekrav.
- Arbeidsavtalen din. Det dere har avtalt, kan ikke uten videre overstyres av styringsretten.
- Tariffavtaler som gjelder for arbeidsplassen.
- Saklighetsnormene. Beslutningene må være saklig og forsvarlig begrunnet, ikke vilkårlige eller basert på utenforliggende hensyn.
Saklighetskravet er viktig. Arbeidsgiver kan ikke flytte deg til kjelleren fordi sjefen er irritert på deg, eller gi deg de kjipeste oppgavene som straff. Endringer må ha en reell, forretningsmessig begrunnelse.
Tenk på Even, som etter en uenighet med sjefen plutselig blir satt til å gjøre kun rydding og kopiering, mens han egentlig er ansatt som saksbehandler. Hvis dette i realiteten er en reaksjon på uenigheten og ikke har en saklig begrunnelse, kan beslutningen være utenfor styringsrettens grenser, selv om endring av oppgaver i utgangspunktet er noe arbeidsgiver kan gjøre. Saklighetskravet er altså et reelt vern mot vilkårlig maktbruk.
Der styringsretten stopper
Det finnes klare grenser for hva styringsretten ikke kan brukes til:
- Omfattende endring av arbeidsoppgavene dine. Arbeidsgiver kan ikke bestemme at du skal gjøre en helt annen jobb enn den du er ansatt til. Endringer i oppgavene er lov, men ikke så mye at stillingens grunnpreg endres, eller at jobben blir en helt annen.
- Å sette ned lønnen din. Lønn er et avtalt vilkår som normalt ikke kan endres ensidig.
- Antrekk som strider mot din religion. Påbud om bekledning i strid med din religiøse overbevisning kan være diskriminering.
Tenk på Ingrid, som er ansatt som sykepleier. Arbeidsgiver kan bestemme hvilken avdeling hun jobber på en gitt dag, men kan ikke i kraft av styringsretten bestemme at hun fra nå av skal jobbe på vaskeriet. Det endrer grunnpreget i stillingen, og krever en endringsoppsigelse.
Husk: hver sak er individuell
Det er ingen fasit som passer alle. Hva som gjelder for nettopp deg, avhenger av din avtale, om du har en tariffavtale, og hva regelverket sier om akkurat ditt spørsmål. To tilsynelatende like saker kan ende ulikt.
Styringsrett er ikke det samme som sjefen alltid har rett
En vanlig misforståelse er at styringsretten betyr at "sjefen kan bestemme det meste, så det er ingen vits å protestere". Det stemmer ikke. Styringsretten er en rett til å lede arbeidet, men den er bundet av tydelige rammer. Når en arbeidsgiver tar en beslutning, kan den prøves mot loven, avtalen, tariffavtaler og saklighetskravet. Du har altså full rett til å stille spørsmål ved en beslutning, og til å be om begrunnelsen.
Tenk på Lise, som får beskjed om en endring hun synes virker urimelig. Hun trenger ikke bare å godta den fordi "sjefen bestemmer". Hun kan be om en saklig begrunnelse, og hvis den mangler, kan beslutningen være utenfor det styringsretten tillater.
Styringsretten utvikler seg med arbeidslivet
Fordi styringsretten bygger på praksis og rettsavgjørelser, utvikler den seg over tid i takt med arbeidslivet. Spørsmål om for eksempel hjemmekontor, digital overvåking og bruk av private enheter har fått ny aktualitet de siste årene. Det betyr at grensene ikke alltid er hugget i stein, og at det kan være lurt å sjekke oppdatert veiledning fra Arbeidstilsynet eller din fagforening hvis du lurer på noe konkret.
Slik vurderer du om noe er innenfor styringsretten:
- Sjekk hva som står i avtalen din om akkurat dette.
- Spør deg om endringen rokker ved grunnpreget i stillingen, eller bare er praktisk hverdagsledelse.
- Vurder om beslutningen er saklig begrunnet, eller om den virker vilkårlig.
- Sjekk om det finnes en tariffavtale som regulerer spørsmålet.
- Ta en god dialog med arbeidsgiver eller tillitsvalgt, og søk juridisk hjelp ved konflikt.
Kort oppsummert
- Styringsrett betyr arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet.
- Den er ulovfestet, men regnes som likestilt med lov.
- Arbeidsgiver kan bestemme mye om når, hvor og hvordan arbeidet gjøres, samt antrekk, telefonbruk og jobbutstyr.
- Grensene er loven, avtalen, tariffavtaler og kravet til saklighet.
- Styringsretten gjelder ikke for omfattende endring av oppgavene, lønnsnedsettelse eller diskriminerende pålegg.