Anmeldelse til Spesialenheten: dette bør den inneholde

Når saken skal til Spesialenheten

Spesialenheten for politisaker behandler anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten når det er mistanke om at noe straffbart har skjedd i tjenesten. Det er for eksempel vold i forbindelse med en pågripelse, grove brudd på tjenesteplikten eller misbruk av myndighet. Er du bare misfornøyd med oppførselen til en patrulje uten at du mener noe straffbart har skjedd, er det oftest en klage til politidistriktet som passer. Forskjellen er forklart i artikkelen om klage på politiet.

Etter straffeprosessloven § 223 kan en anmeldelse gis skriftlig eller muntlig. Er den muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få underskriften din. Skriftlig er enklest, fordi du da selv bestemmer hva som står der. Sjekk på nettsidene til Spesialenheten hvordan de vil ha den levert.

Fortell hendelsen i riktig rekkefølge

Etterforskning skal begynne når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold (§ 224). Du trenger ikke bevise noe. Men en anmeldelse som er lett å følge, gjør det raskere å vurdere om saken skal etterforskes.

Skriv hendelsen kronologisk. Begynn med situasjonen før noe skjedde: hvor du var, hvorfor politiet kom, hva som ble sagt. Fortsett skritt for skritt til det var over. Bruk korte setninger og enkle ord. Skriv hva du så, hørte og kjente, og hold det adskilt fra det du tror eller mener.

Ta med disse opplysningene:

• dato og klokkeslett, så nøyaktig du kan, og hvor lenge det varte
• sted, gjerne med adresse, etasje eller gatehjørne
• hva du sa og gjorde, også det som ikke er flatterende
• hva tjenestepersonene sa og gjorde, i rekkefølge
• hvilke skader du fikk, og når du oppsøkte lege

Det som ikke er flatterende, må være med. Andre skal lese anmeldelsen og sammenholde den med egne opplysninger, og det som mangler hos deg, kommer lett fram senere og svekker troverdigheten din.

Hvem som var involvert

Oppgi navn på tjenestepersonene hvis du vet dem. Ofte vet du dem ikke. Da beskriver du dem: kjønn, omtrentlig alder, høyde, uniform eller sivilt, patruljebil, nummer på bilen og eventuelt tjenestenummer eller navneskilt hvis du så det. Politiet skal kunne finne ut hvem som var på oppdraget ut fra loggen og vaktlisten. Det er ikke din jobb å identifisere dem, men jo mer du kan si, desto raskere går det.

Nevn alle som var til stede: andre tjenestepersoner, vakter, naboer og forbipasserende. Skriv navn og telefonnummer til vitner hvis du har dem. Har du ikke navn, så skriv hvor de sto og hva de kan ha sett.

Dokumentasjon som styrker saken

Skader er viktige bevis. Gå til legevakt eller fastlege så fort som mulig, og be om en legeerklæring som beskriver skadene og når de oppsto. Fortell legen hva som skjedde, slik at det står i journalen. Ta bilder av skadene samme dag og igjen etter noen dager. Blåmerker endrer seg, og et bilde fra dag tre kan vise mer enn det første.

Andre ting som kan legges ved:

• video eller lydopptak, hvis du eller andre har tatt det
• meldinger eller e-poster som viser tidspunkter
• klær som ble ødelagt, fotografert eller gjemt unna
• dokumenter fra politiet, som beslutning om pågripelse eller anmeldelsen de selv skrev om deg

Behold originalfilene. Send kopi, og ikke originalen. Hvis det finnes overvåkingskamera i nærheten, nevn hvor kameraet henger og hvem som eier det. Opptak slettes ofte etter kort tid, så meld fra raskt.

Et eksempel på hvordan det kan se ut

Daniel Ekeberg ble pågrepet utenfor et utested klokken 01.40. Han mente at en tjenesteperson presset ham mot bakken da han allerede lå rolig, og at han fikk en skulderskade. Dagen etter var han på legevakten, og legen skrev at skulderen var forstuet og at det var marker på overarmen. Han tok bilder samme kveld og igjen to dager senere.

Anmeldelsen var på to sider. Første del fortalte forløpet fra 01.15 til 01.55. Andre del listet opp to vitner, en dørvakt og en venn, med navn og telefonnummer, og pekte på kameraet over inngangen. Daniel la ved legeerklæringen, fire bilder og et utdrag av meldingene han sendte til vennen på vei hjem. Han skrev ikke hvilket straffebud han mente var brutt. Det er etterforskernes jobb å vurdere.

Hva som skjer etter anmeldelsen

Spesialenheten vurderer om det skal åpnes etterforskning. Du kan bli avhørt som fornærmet og vitner kontaktes. Er skadene alvorlige, kan du ha rett til bistandsadvokat etter § 107 a, blant annet når det er grunn til å tro at du fikk betydelig skade på kropp eller helse. Retten kan også oppnevne bistandsadvokat når sakens art og alvor tilsier det.

Blir saken henlagt, kan du klage. Fristen er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket, og klagen går til nærmeste overordnede påtalemyndighet (§ 59 a). Les mer om hva en henleggelse betyr i artikkelen om klage videre etter henleggelse.

Vent ikke for lenge med å anmelde. Foreldelsesfristen er to år for straffbare forhold med strafferamme på ett år, som kroppskrenkelse, og fem år for dem med ramme inntil tre år (straffeloven § 86). Fristen avbrytes først når noen er siktet.

Kort oppsummert

• Når du skal anmelde til Spesialenheten, skriv hendelsen kronologisk med tid, sted og hva som ble sagt og gjort.
• Oppgi navn eller kjennetegn på tjenestepersonene og navn på vitner. Beskriv det du ikke vet.
• Legg ved legeerklæring, bilder av skader og video eller meldinger. Gå til lege raskt.
• Blir saken henlagt, har du tre ukers klagefrist. Anmeld i god tid før foreldelse.