Spesialenheten henla klagen min mot politiet – kan jeg klage videre?

Anmeldelse til Spesialenheten og administrativ klage er to forskjellige spor

En anmeldelse til Spesialenheten brukes ved mistanke om at en politiansatt eller påtalejurist har begått en straffbar handling i tjenesten. En administrativ klage til politidistriktet eller politimesteren brukes derimot ved kritikkverdig, men ikke nødvendigvis straffbar, opptreden, for eksempel dårlig service eller en tone du opplevde som unødvendig krass. De to sporene kan brukes samtidig, og fører frem til helt forskjellige typer avgjørelser, alt etter hva som faktisk er kjernen i det du opplevde, se Politiets maktbruk under pågripelse for hvor grensen mellom de to normalt går.

Det er ikke uvanlig at én og samme hendelse rommer begge elementer, for eksempel dersom du opplevde både at tonen var unødvendig hard og at du samtidig mistenker at selve håndteringen kan ha vært straffbar. I slike tilfeller kan det være riktig å sende inn begge deler, en anmeldelse til Spesialenheten for den straffbare siden av saken, og en administrativ klage til politidistriktet for den delen som handler om oppførsel og tone. Er du usikker på hvilket spor som passer best i din sak, kan det være lurt å beskrive hendelsesforløpet fullstendig i én henvendelse, og la mottakeren selv vurdere om innholdet også bør sendes videre til den andre instansen.

Tre uker er fristen for å klage videre til Riksadvokaten

Blir anmeldelsen din henlagt av Spesialenheten, har du tre uker fra du mottok underretning om henleggelsen til å klage videre. Klagen sendes til Spesialenheten selv, ikke direkte til Riksadvokaten, og Spesialenheten oversender deretter saksdokumentene til Riksadvokaten for en fornyet vurdering av hele saken. Går fristen ut uten at du har klaget, blir henleggelsen normalt stående, så det lønner seg å ikke vente for lenge med å bestemme seg.

Underretningen fra Spesialenheten skal opplyse om denne fristen og om hvordan du går frem, men det er likevel lurt å notere ned datoen du mottok beskjeden, slik at du selv har kontroll på når de tre ukene faktisk løper ut. Er du i tvil om noe i saken bør undersøkes nærmere før du klager, kan det være verdt å be om innsyn i sakens dokumenter før du formulerer selve klagen. Har du ikke mottatt noen skriftlig underretning i det hele tatt, men bare fått muntlig beskjed om henleggelsen, bør du be om å få dette bekreftet skriftlig, slik at fristen på tre uker kan beregnes med sikkerhet.

Hva som faktisk kan snu en henleggelse

En klage til Riksadvokaten har størst sjanse til å føre frem der du kan peke på konkrete svakheter i Spesialenhetens vurdering, for eksempel bevis som ikke ble innhentet, vitner som ikke ble avhørt, eller en juridisk vurdering du mener bygger på feil forståelse av regelverket. En klage som i hovedsak gjentar den opprinnelige anmeldelsen uten noe nytt, har normalt mindre for seg enn en som peker på konkrete mangler ved selve behandlingen av saken.

Det er også relevant å peke på dersom Spesialenhetens begrunnelse for henleggelsen bygger på en beskrivelse av hendelsesforløpet som ikke stemmer med det du selv opplevde, forutsatt at du kan underbygge dette med noe konkret, som andre vitner eller egen dokumentasjon fra episoden. En godt begrunnet klage som viser til konkrete, etterprøvbare forhold, står seg normalt bedre enn en klage som i hovedsak uttrykker generell misnøye med utfallet. Har saken din vært gjenstand for medieomtale eller annen offentlig oppmerksomhet, er ikke dette i seg selv noe som styrker klagen, det er fortsatt de konkrete, etterprøvbare svakhetene ved selve saksbehandlingen som teller.

Den administrative klagen som alternativ eller supplement

Er du usikker på om det du opplevde er straffbart, eller mener du i tillegg at selve oppførselen var kritikkverdig utover det som kan bli en straffesak, kan den administrative klagen til politidistriktet være et godt supplement. Slike klager blir normalt behandlet innen om lag en måned, selv om dette er politiets egen behandlingsfrist og ikke en frist du selv må forholde deg til. Gjelder saken i tillegg spørsmål om hvor lenge du ble holdt tilbake av politiet, er det andre, egne regler som gjelder for selve frihetsberøvelsen, se Innbrakt til politistasjonen uten siktelse.

En administrativ klage kan også være aktuell selv om du ikke har anmeldt forholdet til Spesialenheten i det hele tatt, dersom du fra starten av vurderer situasjonen som kritikkverdig snarere enn straffbar. Er du usikker på hvilket spor som passer best, kan det være greit å begynne med den administrative klagen, siden politidistriktet uansett kan videresende saken til Spesialenheten dersom det som beskrives, viser seg å kunne være straffbart. Velger du å sende en administrativ klage, bør den også beskrive konkret hva du mener burde vært gjort annerledes, ikke bare at du er misfornøyd med resultatet, siden dette gjør det lettere for politidistriktet å følge opp.

Kort oppsummert

• En henleggelse hos Spesialenheten kan bringes videre til Riksadvokaten, med en klagefrist på tre uker regnet fra du mottok underretningen.
• Klagen sendes til Spesialenheten, som oversender saksdokumentene til Riksadvokaten.
• En klage har størst sjanse til å føre frem når den peker på konkrete svakheter i den opprinnelige vurderingen.
• Administrativ klage til politidistriktet er en egen vei for kritikkverdig, men ikke nødvendigvis straffbar, opptreden.
• De to sporene, anmeldelse og administrativ klage, kan brukes samtidig.