Selskapet skal opplyse om vilkårene før du takker ja til abonnement
Ja. Etter ekomloven § 4-4 skal tilbyderen gi deg de opplysningene du trenger for å ta et kvalifisert valg, før avtalen inngås. Dette omfatter blant annet pris, betalingsvilkår, bindingstid og leveringsvilkår, og opplysningene skal gis på en klar og forståelig måte, ikke gjemmes i lange standardvilkår.
Loven plasserer ansvaret hos selskapet, ikke hos deg
Der forbrukere tidligere ofte måtte lete seg frem til vilkårene selv, plasserer ekomloven ansvaret hos tilbyderen. Ekomloven § 4-4 pålegger selskapet å gi deg opplysningene som er nødvendige for at du skal kunne ta et kvalifisert valg av tjeneste, og dette skal skje aktivt fra selskapets side før du sier ja – ikke passivt, ved at informasjonen finnes et sted i vilkårene dersom du leter godt nok etter den selv. Kravet gjelder likt i butikk, på telefon og på nett, uavhengig av salgskanal.
Tanken bak regelen er at forbrukermarkedet for mobil, bredbånd og TV er komplisert, med mange tilbud som ligner hverandre på overflaten men skiller seg vesentlig i detaljene. Da hjelper det lite at informasjonen finnes et sted, dersom den ikke faktisk formidles til deg før du binder deg. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som fører tilsyn med ekombransjen, legger til grunn at opplysningsplikten skal gjøre deg i stand til å sammenligne tilbud på tvers av selskaper, ikke bare forstå ett enkelt tilbud isolert sett.
Hvilke vilkår som faktisk omfattes
Opplysningsplikten er ikke begrenset til pris. Den dekker også bindingstid, oppsigelsesfrist, hva som skjer ved eventuelle avtalebrudd, og hvilke tjenester som faktisk følger med i abonnementet. Sier tilbudet at du får «ubegrenset data», skal det stå klart hva som eventuelt begrenser hastigheten etter et visst forbruk, dersom en slik begrensning finnes. Lover markedsføringen rabatt de første månedene, skal ordinærprisen etter rabattperioden være like tydelig som selve tilbudsprisen, ikke gjemt i en fotnote nederst på siden.
Jo mer et tilbud avviker fra det du kanskje forventer ut fra hovedbudskapet i markedsføringen, desto viktigere er det at akkurat den informasjonen kommer klart frem før du sier ja. Det samme gjelder betalingsvilkår: skal du betale forskuddsvis eller etterskuddsvis, og hva skjer dersom en faktura forfaller uten at du betaler i tide? Slike detaljer skal du ha fått vite om, ikke først oppdage når du mottar et inkassovarsel. Gjelder abonnementet flere tjenester samlet, for eksempel mobil, bredbånd og TV i én pakke, bør du dessuten få klart frem hvordan prisen fordeler seg mellom delene, slik at du vet hva som skjer med totalprisen dersom du senere ønsker å si opp bare én av tjenestene.
Leveringsvilkårene skal være offentlig tilgjengelige
Utover den direkte opplysningsplikten overfor deg som kunde, har tilbydere av internettilgang og person-til-person-kommunikasjonstjenester etter ekomloven § 4-3 plikt til å utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkårene sine. Det betyr at du i prinsippet kan sjekke et selskaps standardvilkår før du i det hele tatt tar kontakt, ikke bare stole på det en selger forteller deg muntlig over disken eller telefonen. Denne plikten gjelder uavhengig av om du faktisk sjekker vilkårene på forhånd; poenget er at de skal være tilgjengelige for deg dersom du ønsker det. Er leveringsvilkårene vanskelige å finne på selskapets nettsider, eller virker de ikke oppdatert i tråd med det du faktisk fikk tilbudt, er det i seg selv et tegn på at selskapet ikke har lagt godt nok til rette for at du skal kunne orientere deg før avtaleinngåelsen.
Muntlig informasjon er ikke nok alene
En selger kan fortelle deg mye riktig og nyttig over telefonen, men loven krever at opplysningene skal gis på en måte som gjør at du faktisk kan ta et informert valg – i praksis betyr det skriftlig, eller i det minste bekreftet skriftlig i etterkant av samtalen. Har du bare fått muntlige forsikringer om at «det ikke er noen bindingstid» eller «prisen er lik i to år», bør du be om at dette bekreftes i ordrebekreftelsen eller avtalesammendraget før du takker endelig ja til avtalen.
Skriftlig bekreftelse er ikke bare en formalitet for din egen skyld; den er også det som gjør at du senere kan vise til nøyaktig hva som ble avtalt, dersom det oppstår uenighet. Be gjerne om at selgeren sender deg en oppsummering på SMS eller e-post rett etter samtalen, mens detaljene fortsatt er ferske, i stedet for å vente til den formelle ordrebekreftelsen kommer noen dager senere.
Når opplysningssvikt gir deg et sterkere kort på hånden
Har du opplevd at avtalen i praksis er annerledes enn det du fikk opplyst før du sa ja, er det relevant at ekomloven § 4-4 krever korrekt informasjon i forkant av avtaleinngåelsen. Dette svekker selskapets mulighet til å holde deg fast på vilkår du aldri fikk vite om, og er et selvstendig argument i tillegg til den vanlige angreretten og reglene om heving ved ugunstige endringer i avtalen underveis i bindingstiden. Ta vare på skjermbilder av nettsiden eller tilbudet du så før du bestilte, dersom det senere viser seg at det du fikk levert avviker fra det som ble markedsført.
Kort oppsummert
Før du takker ja til et abonnement, skal selskapet ha gitt deg opplysninger om pris, bindingstid og andre sentrale vilkår, med hjemmel i ekomloven § 4-4. Leveringsvilkårene skal i tillegg være offentlig tilgjengelige etter § 4-3. Har du fått mangelfull eller misvisende informasjon før avtaleinngåelsen, står du sterkere dersom det senere oppstår en tvist om hva som faktisk ble avtalt.