Kan akuttvedtaket gjennomføres selv om barnet ikke vil?
Ja, et akuttvedtak kan gjennomføres selv om barnet motsetter seg det. Barnet har rett til å si sin mening, og meningen skal legges vekt på, men barnet har ikke vetorett. Er vilkårene for akuttvedtaket oppfylt, kan barnevernet gjennomføre det, og om nødvendig kan politiet bistå.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnets mening teller, men bestemmer ikke
Barnevernsloven gir barnet en klar rett til å medvirke. Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter loven (§ 1-4). Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få informasjon tilpasset alderen og skal bli lyttet til.
Barnets mening skal «vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet». Det er en vektingsregel, ikke en regel om samtykke. En 6-åring og en 16-åring har samme rett til å bli hørt, men den eldre vil som regel telle tyngre.
Bestemmelsen om akuttvedtak om omsorgsovertakelse (§ 4-2) har ikke noe vilkår om at barnet må samtykke. Vilkåret er at det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende hvis vedtaket ikke gjennomføres straks. Hvis det er oppfylt, kan vedtaket gjennomføres selv om barnet sier nei.
Kontrast: akutt hjelp når barnet er uten omsorg
Det finnes en akuttregel der barnets nei faktisk stopper tiltaket. Er et barn uten omsorg, skal barnevernstjenesten straks vedta og sette i verk nødvendige hjelpetiltak, men de kan ikke opprettholdes dersom foreldrene eller barn over 15 år motsetter seg tiltaket (§ 4-1).
Forskjellen er at § 4-1 er et frivillig hjelpetiltak, mens akuttvedtak etter §§ 4-2, 4-4 og 4-5 er tvang. Reglene om motstand er derfor ulike. Når barnevernet bruker tvangsvedtaket, hjelper det ikke at barnet er uenig.
Slik hører barnevernet barnet i en akuttsak
I en akuttsak er tiden knapp, men plikten til å lytte faller ikke bort. Barnevernet bør snakke med barnet før vedtaket når det er mulig. Når det ikke lar seg gjøre, skal barnet likevel få informasjon og komme til orde så snart situasjonen tillater det.
Barnet kan ha med seg en person det har særlig tillit til i møter med barnevernet. Loven sier at barnet «kan gis anledning» til det, så det er ikke en absolutt rett. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.
Hva barnet sier, kan også få betydning for hva slags tiltak som velges. Barnet kan for eksempel si at det vil bo hos besteforeldrene. Da skal barnevernet vurdere om noen i familien eller nettverket kan være aktuelle, slik det også gjelder ved vanlig omsorgsovertakelse. Les mer i fosterhjem hos besteforeldre.
Når politiet kan bistå
Gjennomføringen kan bli vanskelig hvis barnet ikke vil. Barnevernstjenestens leder kan da kreve at politiet bistår når det er nødvendig (§ 12-10). Bestemmelsen nevner uttrykkelig akuttvedtak etter §§ 4-2, 4-3, 4-4 og 4-5.
«Når det er nødvendig» er et vilkår. Barnevernet skal først prøve å få til en rolig overgang, og politiet bør ikke kalles inn som første valg. Politiet skal bistå i å gjennomføre et vedtak som allerede er truffet, ikke selv avgjøre om barnet skal flyttes.
Hvor mye makt som kan brukes, er ikke detaljert regulert i denne bestemmelsen. Det alminnelige kravet om forholdsmessighet gjelder, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (§ 1-3).
Barnets mulighet til å klage
Selv om vedtaket kan gjennomføres mot barnets vilje, har barnet visse rettigheter etterpå. Et barn som har fylt 15 år, er part i saken og kan klage. I saker om barn som utsetter sin utvikling for fare og i saker om menneskehandel er barnet alltid part, uansett alder (§ 12-3). Nemnda kan også gi et barn under 15 år partsrettigheter dersom hensynet til barnet tilsier det.
Barn over 15 kan ha egen advokat, og en del har rett til gratis bistand. Les om det i 15-åring og egen advokat i barnevernssak.
Leah på 14
Leah er 14 år og bor med faren. En kveld ringer hun selv til en nødtelefon og forteller at faren har slått henne og at hun er redd. Barnevernet vurderer saken og treffer et akuttvedtak om omsorgsovertakelse.
Når to fra barnevernet kommer for å hente henne dagen etter, sier Leah at hun ikke vil flytte fordi hun er bekymret for den yngre broren. Barnevernet lytter og forklarer at vedtaket allerede er truffet, men at de også følger opp broren. Leah flytter likevel, og politiet trengs ikke.
Hadde hun nektet å åpne døren, og hadde det vært nødvendig, kunne barnevernslederen bedt om politibistand. Hennes mening om broren og om hvor hun vil bo, blir tatt med i den videre saken. Hun kan også be om en advokat når saken kommer til nemnda.
Kort oppsummert
- Barnet har rett til å medvirke og til at meningen vektlegges etter alder og modenhet, men har ikke vetorett mot et akuttvedtak.
- Akuttvedtak etter §§ 4-2, 4-4 og 4-5 kan gjennomføres mot barnets vilje, i motsetning til akutt hjelp etter § 4-1 som ikke kan opprettholdes når barn over 15 år motsetter seg.
- Barnevernets leder kan kreve politibistand ved akuttvedtak når det er nødvendig, men først etter at vedtaket er truffet.
- Barn over 15 er part i saken, og kan klage på akuttvedtaket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.