§ 4-3. Midlertidig flytteforbud

Paragrafen lar barnevernstjenesten stanse en flytting midlertidig. Den gjelder barn som bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke. Lederen eller stedfortrederen kan vedta at barnet ikke skal flyttes, hvis flytting sannsynligvis vil skade barnet. I motsetning til § 4-2, § 4-4, § 4-5 og § 4-6 kan ikke påtalemyndigheten treffe dette vedtaket.

Vedtaket kan vare i inntil tre måneder. I den tiden skal barnevernstjenesten legge til rette for at en eventuell flytting kan skje med minst mulig ulempe for barnet. Mener barnevernstjenesten at barnet ikke kan flyttes, må den innen seks uker sende begjæring til nemnda om omsorgsovertakelse eller annet tiltak. Da gjelder flytteforbudet helt til nemnda har avgjort saken, også om det tar lengre tid enn tre måneder.

Eksempel: foreldrene har gått med på at barnet bor hos andre, men vil nå hente barnet hjem. Barnevernstjenesten mener at en flytting vil skade barnet. Lederen kan da vedta flytteforbud, og barnevernstjenesten får tid til å avgjøre om saken skal sendes til nemnda.

§ 4-1 gjelder barn uten omsorg, § 4-4 akutt institusjonsopphold, § 4-5 fare for menneskehandel og § 4-6 utreiseforbud. Andre paragrafer viser hit: § 14-22 om vurdering av akuttvedtak og midlertidig flytteforbud, § 14-23 om klage på slike vedtak, § 5-6 om forbud mot å ta barnet ut av Norge, § 12-10 om politibistand og § 13-4 om pålegg om å gi opplysninger.