Vannproblem og ny brønn etter forlik: ikke medhold (FinKN 2022-147)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig fra 1885 med privat vannforsyning og eget avløp. Den ble solgt som den er for 1 650 000 kroner og overtatt 21.3.20. Selgeren sa etter at overtakelsesprotokollen var signert, at vannet kunne stoppe under dusjing, og at kjøperen da måtte slå vannpumpen av og på i krypkjelleren utenfor huset.

Allerede under den første dusjen stoppet vannet. Etter en ukes bruk sluttet det å virke helt. Kjøperen betalte for reparasjon av trykkbryteren og pumpen, men problemet fortsatte. Hun innhentet så tilbud på et helt nytt pumpeanlegg og krevde penger av selskapet.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Selskapet, som hadde selgerens boligselgerforsikring, mente først at det ikke var noen mangel. Etter hvert tilbød det 26 000 kroner uten å erkjenne ansvar, men kjøperen avslo. Saken kom til Finansklagenemnda. Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga kjøperen delvis medhold fordi selgeren hadde holdt tilbake opplysninger om vannproblemet. Prisavslaget (at en del av kjøpesummen betales tilbake) ble satt til 26 000 kroner.

Selskapet sendte deretter et tilbud om oppgjør i tråd med sekretariatets vurdering. Kjøperen signerte akseptskjemaet 12.5.21. Der stod det at hun mottok beløpet som fullt og endelig oppgjør for de forholdene som var tatt opp i reklamasjoner og brev til da.

Noen uker senere ville rørlegger og elektriker skifte pumpen, men den satt fast i brønnen og kunne ikke løsnes. Eneste løsning var en ny brønn. Kjøperen reklamerte på nytt og krevde 115 036 kroner for hele utbedringen. Hun mente at dette var en ny situasjon som ikke lot seg forutse da hun godtok forliket. Selskapet mente at forholdet var forlikt, og at kjøperen hadde tatt risikoen for at det ble behov for flere tiltak.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda sluttet seg i hovedsak til sekretariatet og var enstemmig. Tre ting veide tyngst.

For det første var det nye behovet for brønn ikke en ny mangel. Det var samme vannproblem som kjøperen hadde reklamert på, og som forliket gjaldt. Forliket var derfor endelig.

For det andre hadde kjøperen med åpne øyne valgt å inngå forliket. Hun måtte selv ta ansvar for å forstå de rettslige følgene av det. Nemnda så at kjøperen hadde havnet i en uheldig situasjon, men mente at hun måtte bære risikoen for de nye tiltakene.

For det tredje mente nemnda at mye av det kjøperen anførte, handlet om det i det hele tatt var grunnlag for mangelsansvar. Det spørsmålet var allerede avgjort i sekretariatets vurdering, som ikke ble brakt inn for nemnda.

Nemnda la til at det var uheldig at selskapet sa det fulgte sekretariatets avgjørelse, samtidig som det tilbød et forlik som stengte for senere krav. Nemnda mente at en slik praksis bør opphøre når forliket i realiteten bare er en aksept av sekretariatets vurdering.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at et forlik med formuleringen fullt og endelig oppgjør normalt stenger for senere krav om det samme forholdet, også når kostnadene blir høyere enn du trodde. En ny oppdaget følge av samme feil regnes ikke uten videre som en ny mangel.

Den viser også at du selv har ansvar for å forstå hva du signerer. Før du aksepterer et oppgjør, kan det være verdt å kartlegge hva feilen egentlig omfatter.

Kort oppsummert

• Kjøperen godtok 26 000 kroner som fullt og endelig oppgjør for vannproblemer, men det viste seg at det trengtes ny brønn til 115 036 kroner.
• Nemnda mente at den nye brønnen var samme forhold som forliket gjaldt, og at kjøperen bar risikoen.
• Kjøperen fikk ikke medhold. Nemnda kritiserte likevel selskapets praksis med forlik i slike saker.