Elbil-lader som ikke fantes i rekkehus fra 1974: medhold (FinKN 2022-664)

Hva saken gjaldt

Boligen var et rekkehus fra 1974, solgt som den er for 2,505 millioner kroner. Kjøperne overtok 1. februar 2022. I salgsoppgaven sto det at ladeanlegg for elbil var montert for omtrent én måned siden. I egenerklæringen (skjema der selger svarer på hva hun vet om boligen) svarte selger ja på spørsmålet om det var ladeboks, og la til at den var nylig montert.

Kjøperne forklarte at både megler og selger på visningen sa at ladeboksen var på plass og klar til bruk. Selger skal ha pekt på et deksel ved parkeringsplassen.

Kort tid etter overtakelsen skulle kjøperne lade bilen i garasjen og fant ut at det ikke fantes noen ladeboks. Det var bare lagt frem en ny kurs i el-anlegget som kunne brukes hvis en ladeboks ble montert. Over kursen satt det et deksel som så ut som en ladeboks. Selger hadde selv ikke elbil, og skal ha sagt at hun trodde en ladeboks var montert.

Hva kjøperne krevde, og hva selskapet mente

Kjøperne krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 14 000 kroner, som er det et elektrikerfirma tilbød seg å ta for å montere en lader. De krevde også forsinkelsesrente. De forklarte at en lader var avgjørende for dem, fordi de av helsegrunner er helt avhengige av bil i hverdagen.

Selskapet, som hadde selgers boligselgerforsikring, var Anticimex. Det avviste kravet og mente at opplysningen ikke hadde påvirket kjøpet. Selskapet pekte på at kostnaden var lav, bare 0,56 % av kjøpesummen. Det mente også at selger hadde vært i god tro, at kjøperne kunne sett forholdet selv, og at det var lagt til rette for at de som ville kunne kjøpe en lader.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga kjøperne medhold, og avgjørelsen var enstemmig. Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) kom til samme resultat. To ting var avgjørende.

For det første var det ikke omstridt at opplysningen var uriktig. Det var opplyst at en ladeboks var montert, og den var det ikke.

For det andre spurte nemnda om opplysningen hadde virket inn på kjøpet. Loven (avhendingsloven § 3-8) krever at en uriktig opplysning har påvirket avtalen for at den skal gi mangel. Selger må vise at den ikke har gjort det. Nemnda la vekt på at kjøperne hadde elbil, at det ikke var vist til lademuligheter i nærheten, og at elbil blir stadig mer vanlig. Kjøperne var dessuten avhengige av bil, og en ladeboks klar til bruk var viktig for valget av bolig.

Nemnda ga selskapet rett i at kostnadens størrelse er relevant. Men den fant ikke grunnlag for en fast prosentgrense. Lav kostnad alene er ikke nok til å si at opplysningen ikke betydde noe. Da fikk kjøperne hele beløpet på 14 000 kroner, uten fradrag, og i tillegg forsinkelsesrente.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en uriktig opplysning kan gi krav selv om beløpet er lavt. Det avgjørende er om opplysningen etter sin art kunne påvirke kjøpet, og det er selgersiden som må vise at den ikke gjorde det.

Selgers gode tro hjalp ikke selskapet. Opplysningen sto i salgsoppgaven og egenerklæringen, og var likevel feil.

Saken viser også at det du får vite muntlig på visning, kan brukes som bakgrunn, men at det som står skriftlig i salgsdokumentene veier tyngst.

Kort oppsummert

• Salgsoppgaven og egenerklæringen sa at en elbil-lader var montert, men det var bare lagt frem en kurs med et deksel over.
• Nemnda mente opplysningen var uriktig og hadde virket inn på kjøpet, selv om kostnaden var lav.
• Kjøperne fikk medhold og prisavslag på 14 000 kroner, uten fradrag.