Renter på prisavslag fra tidligere avgjørelse: delvis medhold (FinKN 2022-440)

Hva saken gjaldt

Saken handler ikke om en ny feil ved en bolig, men om hva som skjedde etter en tidligere avgjørelse fra nemnda i september 2021. Der fikk kjøperen 1,5 millioner kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake), 20 000 kroner i erstatning og forsinkelsesrente (rente fordi pengene ikke ble betalt i tide). Selskapet godtok avgjørelsen. Boligen var solgt i 2017, og kjøperen hadde over tid reklamert (varslet om krav) for flere forhold, blant annet bad, tak og sopp og råte i gulv.

Avgjørelsen sa at rente skulle tilkjennes, men ikke fra hvilken dato. Partene ble uenige om det. Selskapet utbetalte 1,65 millioner kroner, og det inkluderte prisavslag, erstatning og et skjønnsmessig beløp for renter.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen mente at renten skulle regnes fra 28. desember 2018, altså 30 dager etter at det første kravet om prisavslag ble sendt 28. november 2018. Subsidiært, hvis nemnda ikke godtok det, krevde kjøperen rente fra 29. august 2019. Kjøperen pekte på at rentekravet var med i den opprinnelige klagen, og at selskapet ikke hadde bestridt det.

Selskapet mente at kravet fra 2018 gjaldt andre forhold enn dem som til slutt førte frem. Flere av manglene, blant annet ekte hussopp, ble oppdaget senere. Nemnda hadde heller ikke tatt stilling til rentespørsmålet i den tidligere avgjørelsen.

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga kjøperen delvis medhold. Selskapet ga et forlikstilbud i tråd med den vurderingen.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda tok stilling til to spørsmål.

Det første var om selskapet var bundet av den tidligere avgjørelsen til å betale rente fra 2018. En avgjørelse fra nemnda binder selskapet når det ikke gir beskjed om at den ikke vil bli fulgt, men bare så langt avgjørelsen rekker. Her var startdatoen for renten ikke nevnt i begrunnelsen, i konklusjonen eller i gjengivelsen av partenes krav, og nemnda hadde ikke drøftet den. Nemnda mente derfor, under tvil, at selskapet ikke var bundet. Det var uheldig at selskapet ikke hadde kommentert rentekravet i den første saken.

Det andre var hvordan renten skulle beregnes. Rente løper fra 30 dager etter et påkrav (forsinkelsesrenteloven § 2). Nemnda la til grunn at et påkrav ikke må være spesifisert til et bestemt beløp. Selv en reklamasjon uten beløp kan regnes som påkrav, hvis et pengekrav fremstår som det mest sannsynlige utfallet. Men renten kan bare beregnes av det kravet som faktisk førte frem. Kravet fra 2018 gjaldt for det meste forhold som ikke førte frem, mens ekte hussopp ble påvist først i 2019 og 2020. For taket løp renten fra 2018.

Kjøperens krav hadde dessuten økt underveis, og prisavslaget var satt skjønnsmessig. Da måtte også renten settes skjønnsmessig. Nemnda kom frem til 180 000 kroner, hvorav selskapet allerede hadde betalt 130 000 kroner. Det skal ikke beregnes rente av rentene. Nemnda kunne ikke gi selskapet medhold, fordi forlikstilbudet var gitt uten å erkjenne ansvar. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en avgjørelse fra nemnda bare binder selskapet så langt den faktisk uttaler seg. Er det uklart hvilken dato renten skal regnes fra, kan det bli en ny tvist.

Det er en forskjell mellom å reklamere tidlig og å ha rett til rente fra den datoen for alle forhold. Renten følger det kravet som til slutt fører frem, og forhold som først dukker opp senere, gir rente fra et senere tidspunkt.

Den viser også at hvis du har flere krav som endrer seg over tid, kan renten bli fastsatt skjønnsmessig. Det er en fordel å be nemnda ta stilling til renten uttrykkelig i den første saken.

Kort oppsummert

• Kjøperen hadde fått 1,5 millioner kroner i prisavslag og krevde forsinkelsesrente fra 2018.
• Nemnda mente at den tidligere avgjørelsen ikke bandt selskapet til å betale fra 2018.
• Rentene ble satt skjønnsmessig til 180 000 kroner, hvorav 130 000 kroner allerede var betalt, og kjøperen fikk delvis medhold.