Selgers utgifter til juridisk hjelp: delvis medhold (FinKN 2025-1193)

Hva saken gjaldt

Saken skiller seg fra de fleste andre. Det er selgeren, ikke kjøperen, som krever penger, og kravet gjelder ikke selve skaden, men utgiftene selgeren hadde til juridisk hjelp i tvisten med forsikringsselskapet.

Eneboligen var fra 2015 og ble solgt for 9,9 millioner kroner i august 2024. Selgeren hadde tegnet boligselgerforsikring (forsikringen selger tegner, som kan dekke kjøperens krav). Noen dager før overtakelsen flyttet selgeren ut møblene og fant en vannskade på parketten under kjøleskapet. Skaden var tørr. Selgerens vanlige bygningsforsikring dekket den ikke.

I overtakelsesprotokollen ble selger og kjøper enige om å holde tilbake 60 000 kroner av oppgjøret. Protokollen sa at selger skulle dekke skaden hvis forsikringen ikke gjorde det. Boligselgerforsikringen avslo deretter dekning. Selskapet mente skaden falt utenfor fordi selgeren hadde påtatt seg ansvar i avtale med kjøperen, og vilkårene dekker ikke slike løfter.

Hva selgeren krevde, og hva selskapet mente

Selgeren mente at skaden var en mangel etter loven uavhengig av det som stod i protokollen, og at den dermed var dekket. Selgeren klaget til Finansklagenemnda og fikk medhold hos sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør). Selskapet godtok vurderingen og dekket kjøperens krav. Sekretariatet tilkjente også 21 000 kroner i utgifter til juridisk hjelp, og selskapet bestred ikke det beløpet.

Etter dette fremsatte selgeren et oppdatert krav på 72 625 kroner, inkludert merverdiavgift. Selskapet mente kravet var uforholdsmessig i en sak av dette slaget. Det pekte på at deler av kostnadene kom etter at sekretariatet hadde avgjort saken. Selskapet spurte også om selgeren hadde en annen forsikring med rettshjelpsdekning, og mente at selgerens plikt til å begrense tapet i så fall gjorde at bare egenandelen der skulle legges til grunn.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga selgeren delvis medhold. Avgjørelsen var enstemmig. Tre forhold var sentrale.

For det første har en sikret rett til erstatning for rimelige og nødvendige utgifter til juridisk hjelp når selskapet har brutt forsikringsavtalen ved å avslå dekning (§ 21-2 i forsikringsavtaleloven, sammen med § 1-5). Det var ikke tvil om at selgeren hadde god grunn til å få tvisten prøvd.

For det andre var saken av moderat økonomisk betydning. Nemnda mente derfor at ikke alle utgiftene var rimelige og nødvendige, og satte beløpet til 50 000 kroner.

For det tredje var det uklart om de 72 625 kronene skulle komme i tillegg til de 21 000 kronene som allerede var tilkjent. Nemnda slo fast at 50 000 kroner gjelder all juridisk hjelp i saken, regnet fra klagen i januar 2025.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at et selskap som avslår en dekning som det senere viser seg at det skulle dekket, kan bli ansvarlig for kostnadene ved å få avslaget prøvd. Men det gjelder bare det som er rimelig og nødvendig, og nemnda vurderer beløpet opp mot hvor stor saken er.

Det er også verdt å merke seg at en avtale med kjøper i overtakelsesprotokollen ikke uten videre tar boligselgerforsikringen ut av bildet, hvis forholdet uansett er en mangel etter loven. Det var poenget sekretariatet kom frem til her.

Saken sier lite om hvordan nemnda ville behandlet en høyere eller lavere sum i en større sak. Den viser bare at nemnda er villig til å kutte i krav som virker høye i forhold til hva saken gjaldt.

Kort oppsummert

• Selgeren fikk medhold om at en vannskade på parkett var dekket av boligselgerforsikringen, og saken for nemnda gjaldt bare kostnadene ved tvisten.
• Selgeren krevde 72 625 kroner, og selskapet mente beløpet var for høyt.
• Nemnda ga delvis medhold og satte beløpet til 50 000 kroner for all juridisk hjelp i saken.