Laminat i stedet for parkett i enebolig: delvis medhold (FinKN 2024-233)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig med utleiedel i Nordland, oppført i 2016. Selgeren hadde bygget huset selv og eid det siden. Den ble solgt for 7,2 millioner kroner ved kontrakt 20.9.21 og overtatt 1.11.21. Salgsoppgaven omtalte boligen som fantastisk flott, med høy moderne standard, og sa at det var parkett på alle rom utenom bad, toalettrom, gang og vaskerom. Verditaksten som lå ved, sa det samme.

Før overtakelsen ba kjøperen om en vareprøve av gulvet, for å velge maling og innredning. Selger leverte restmateriale fra kaldloftet, og da viste det seg at gulvet var laminat. Esken var merket med at det var laminat. Kjøperen reklamerte (meldte fra om kravet) 25.2.22.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde 423 344 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake), pluss forsinkelsesrente. Kravet bygde på to pristilbud for å legge parkett: 290 950 kroner til innkjøp og 132 500 kroner til arbeidet. Kjøperen mente at boligen lå i et segment der materialvalg betyr mye.

Selskapet som hadde selgers boligselgerforsikring (forsikring som dekker kjøpers krav mot selger), avviste kravet. Det viste til at selger ikke visste hvilket materiale gulvet var av, og at hun brukte parkett og laminat om hverandre. Selskapet viste også til at forskjellen ikke var synlig, at laminaten var fagmessig lagt, og at det ikke var behov for å bytte gulvet. To vurderinger fra megler og takstmann mente at forholdet ikke hadde betydning for verdien. Selskapet mente at et eventuelt prisavslag måtte regnes ut etter verditapet, og at det var lik eller nær null.

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga kjøperen medhold, med et prisavslag på 200 000 kroner.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda tiltrådte sekretariatets begrunnelse. Tre forhold var sentrale.

For det første mente den at parkett betyr treparkett, og at opplysningen om parkett derfor var uriktig etter avhendingsloven § 3-8. Det støttes av at salgsoppgaven sa noe om standarden, av boligens alder og av kjøpesummen.

For det andre kan en uriktig opplysning bare gi mangel hvis den kan antas å ha virket inn på kjøpet. Nemnda har før sagt at parkett vanligvis anses som bedre enn laminat, og at en slik opplysning derfor normalt har betydning. Her var boligen markedsført som fantastisk flott, og gulvarealet var stort. Det er selskapet som må bevise at opplysningen ikke virket inn. Det klarte det ikke.

For det tredje ble prisavslaget satt skjønnsmessig ut fra verditapet (§ 4-12 første ledd), ikke etter det kjøperen ville betalt for å legge nytt gulv. Nemnda fant utmålingen krevende, siden meglerne ga ulike vurderinger. Beliggenhet, utsikt og byggeår teller mest for verdien, men det utelukker ikke at gulvmaterialet har betydning. Nemnda satte prisavslaget til 200 000 kroner. Den la til at kjøperen ikke trenger å ha tapt penger. Det holder at boligen har et verdiminus. Forsinkelsesrente ble også tatt til følge. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en uriktig opplysning om materialvalg kan gi rett til prisavslag selv om selger var i god tro og forskjellen er vanskelig å se. Boligens markedsføring og pris teller med når nemnda vurderer om opplysningen virket inn.

Saken viser også at kravet ikke nødvendigvis følger kostnaden ved å skifte til det som ble lovet. Er gulvet fagmessig lagt og i god stand, regnes avslaget ut fra verditapet. Da får kjøperen ofte mindre enn kravet. Her ble det litt under halvparten av det kjøperen krevde.

Kort oppsummert

• Salgsoppgaven sa parkett, men gulvet var laminat, og kjøperen krevde 423 344 kroner.
• Nemnda mente opplysningen var uriktig og hadde virket inn på kjøpet, og at selskapet ikke hadde bevist noe annet.
• Kjøperen fikk delvis medhold, og prisavslaget ble satt skjønnsmessig til 200 000 kroner.