Lademulighet for el-bil var en stikkontakt: delvis medhold (FinKN 2025-1194)

Hva saken gjaldt

Boligen var et rekkehus fra 1951, solgt for 7,3 millioner kroner ved kjøpekontrakt i november 2021 og overtatt i desember 2021. Boligen ble solgt som den er. Salgsoppgaven listet en biloppstillingsplass med lademulighet blant høydepunktene. I egenerklæringen (skjemaet der selger svarer på spørsmål om boligen) svarte selger ja på om boligen hadde ladeanlegg for el-bil, og skrev at det var egen oppstillingsplass med mulighet for å lade.

Kjøperen hadde tidligere reklamert på andre forhold ved boligen, og partene ble enige om disse i et forlik i juni 2024. Etter det oppdaget kjøperen at ladeboksen bare var en vanlig stikkontakt. Ifølge en elektriker var uttaket en gammel løsning som passet til motorvarmer, og som ikke var godkjent til lading av el-bil. Kjøperen reklamerte (meldte fra om feilen) 29. november 2024, nesten tre år etter overtakelsen. Selger forklarte at han hadde brukt kontakten til å lade en liten el-bil fra 2019, og at han ikke kjente til hvilke kabler som var ført frem.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde 98 125 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake), med forsinkelsesrente. Beløpet var prisen på et nytt ladeanlegg. Kjøperen mente opplysningen om lademulighet var uriktig (§ 3-8), og at han hadde reklamert i tide (§ 4-19). Han pekte på at han først oppdaget problemet da han fikk elbil.

Selskapet (Anticimex, som hadde selgers boligselgerforsikring) mente det ikke var noen mangel, og at kjøperen uansett hadde reklamert for sent. Kjøperen burde tidlig ha sett at dette ikke var en vanlig el-billader.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold fordi reklamasjonen var for sen. Nemnda kom til motsatt resultat. Avgjørelsen var enstemmig, men nemnda skrev at spørsmålet om fristen var vanskelig, og at den landet på kjøperens side under tvil.

For det første fristen. Kjøper skal undersøke boligen etter overtakelsen, og det kunne tale for at han burde sjekket ladeplassen tidligere. Men nemnda mente det var vanskelig å se på uttaket at det ikke dugde til fast lading. Kravene til lading av el-bil har også blitt strengere over tid, og før 2022 var det ikke uvanlig å lade på vanlig stikkontakt. Fristen begynner når det fremstår rimelig klart for kjøperen at feilen er noe selger kan holdes ansvarlig for. Det var ikke tilfellet før elektrikeren så på uttaket.

For det andre mangelen. Selger hadde opplyst spesifikt om lademulighet. Uttaket var verken ved overtakelsen eller senere akseptabelt som fast ladepunkt. Nemnda la også vekt på sikkerheten, og mente derfor at feilen hadde betydning for avtalen.

For det tredje beløpet. Nemnda tok utgangspunkt i kostnaden for nytt anlegg, men trakk fra et betydelig beløp fordi kjøperen ville få et nytt og forskriftsmessig anlegg etter dagens krav. Han skulle bare stilles som om han hadde fått en lademulighet som var forsvarlig i 2022. Prisavslaget ble satt til 20 000 kroner, med forsinkelsesrente.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at konkrete løfter i salgsoppgaven, som lademulighet, kan utgjøre en mangel når de ikke stemmer. Den viser også at reklamasjonsfristen ikke alltid begynner ved overtakelsen. Den kan begynne først når feilen rimelig kunne oppdages, og det avhenger av hvor synlig den var.

Samtidig får kjøper bare det som gjenoppretter balansen. Når reparasjonen gir et bedre og nyere anlegg enn det som ble lovet, kan beløpet bli kraftig redusert.

Kort oppsummert

• Et rekkehus fra 1951 ble solgt med lademulighet, men uttaket kunne ikke brukes til fast lading av el-bil.
• Nemnda mente kjøperen hadde reklamert i tide, under tvil, og at opplysningen var uriktig.
• Kjøperen fikk delvis medhold: 20 000 kroner i prisavslag av kravet på 98 125 kroner.