Fukt i kjeller og teipet taknedløp: ikke medhold (FinKN 2022-344)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig fra 1986, solgt «som den er» for 3 375 000 kroner og overtatt av kjøper i desember 2017. Ved salget ble det opplyst om at det tidligere hadde vært en lekkasje der et taknedløp (røret som leder takvann ned i bakken) hadde glidd fra hverandre, og at dette var utbedret. Takrenner og nedløp fikk TG 1 (uten avvik), mens dreneringen og rom under terreng fikk TG 2 (avvik som kan kreve tiltak), først og fremst på grunn av alder. I egenerklæringen (skjemaet selger fyller ut om det han vet om boligen) skrev selger at det hadde vært noe innsig i et hjørne i kjelleren, og at skaden var reparert på enkleste måte.

Våren 2018 fant kjøper vann og fuktskader i kjelleren. En takstingeniør konkluderte med at vannet kom utenfra, og at dreneringen ikke fungerte som den skulle. Kjøper reklamerte i juni 2018. Da kjøper utbedret dreneringen i 2020, viste det seg at taknedløpet under bakken var teipet sammen.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøper krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 356 368 kroner, pluss forsinkelsesrente. Beløpet besto av 267 738 kroner for utvendig arbeid og drenering og 88 630 kroner for arbeid innvendig. Kjøper mente at selger hadde gitt mangelfulle og uriktige opplysninger ved å beskrive teipingen som en utbedring, og at selger burde ha fortalt at lekkasjen egentlig var løst ufagmessig.

Selskapet, som hadde selgerens boligselgerforsikring, mente først og fremst at kjøper hadde reklamert for sent (§ 4-19). Uansett mente det at selger ikke hadde gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger (§ 3-7 og § 3-8).

Hva nemnda la vekt på

Kjøper fikk ikke medhold. Avgjørelsen var enstemmig, men nemnda kalte saken krevende.

Nemnda syntes spørsmålet om reklamasjon var tvilsomt, men lot det ligge. Det avgjørende var årsakssammenhengen. Kjøper måtte sannsynliggjøre at den ufagmessige utbedringen av taknedløpet faktisk var det som ga fukten i kjelleren. Det klarte ikke kjøper, av flere grunner:

• Bildene som ble lagt frem, tydet på at tapen i stor grad hadde fungert som tetting. Nemnda kunne ikke se at bildene viste lekkasje fra rørene.
• Takstingeniøren hadde ikke sagt at taknedløpet var årsaken til fuktinnsiget. Han pekte på at dreneringen og fuktsikringen sviktet.
• Saken var sparsomt opplyst, og kjøper hadde bidratt lite med fakta om hendelsesforløpet. Nemnda pekte på at det kunne være flere årsaker som virket sammen.

Når bevisene ikke rekker, går tvilen ut over den som krever penger. Her var det kjøper.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Det er ikke nok å vise at selger ga en mangelfull beskrivelse av en tidligere utbedring. Du må også kunne vise at akkurat denne utbedringen forårsaket skaden du krever dekket. Tilstandsrapporten og egenerklæringen hadde her begge opplyst om en tidligere lekkasje og en enkel reparasjon.

Dokumentasjon fra en fagperson som peker ut årsaken, gjør det lettere å få gjennomslag. Fotografier og rapporter bør vise sammenhengen mellom det selger gjorde og skaden.

Kort oppsummert

• Kjøper fikk vann i kjelleren i en enebolig fra 1986 og krevde 356 368 kroner i prisavslag.
• Taknedløpet var teipet sammen, men kjøper klarte ikke å vise at det var årsaken til fukten.
• Kjøper fikk ikke medhold, og nemnda var enstemmig.