Forlik signert av medkjøper etter utett bad: medhold (FinKN 2024-500)

Hva saken gjaldt

Boligen var en halv tomannsbolig sentralt på Østlandet, oppført i 1984. To personer, som var samboere eller ektefeller, kjøpte den sammen i 2020 for 6,45 millioner kroner, med en halv eierandel hver. Salget skjedde som den er.

Etter overtakelsen viste det seg at badet lakk. Det var omfattende fukt og soppvekst ved dusjen. Kjøpernes egen boligkjøperforsikring tok saken videre og reklamerte (varslet om feilen) til selgers forsikringsselskap. Senere førte den ene kjøperen saken videre alene og klaget den inn for Finansklagenemnda.

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) kom til at badet var en mangel, og anslo et prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 150 000 kroner. Deretter tilbød selskapet 110 000 kroner som fullt og endelig oppgjør. Tilbudet ble sendt bare på e-post til den ene kjøperen, som signerte en aksept for begge kjøperne. Den andre kjøperen ble ikke bedt om å signere.

Mer enn fire måneder senere klaget den andre kjøperen selv saken inn for nemnda.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Saken gjaldt ikke lenger badet, men om den andre kjøperen, klageren, var bundet av forliket. Hun mente at hun ikke hadde gitt noen fullmakt (rett til å handle på hennes vegne), og at selskapet visste at bare den ene hadde akseptert. Hun ville ha sin del av det sekretariatet hadde kommet frem til.

Selskapet, som var selgers forsikringsselskap, mente at oppgjøret var endelig for begge. Den ene kjøperen hadde ført saken og akseptert på vegne av begge. Selskapet mente også at klageren hadde godtatt oppgjøret stilltiende, siden det gikk flere måneder før hun sa fra.

Hva nemnda la vekt på

Nemndas flertall ga klageren medhold. Tre ting veide tyngst.

For det første er hovedregelen at ektefeller og samboere ikke kan binde hverandre rettslig uten særskilt grunnlag. Det fantes en avtale om at den ene skulle representere begge i selve klagesaken. Flertallet mente likevel at en slik fullmakt ikke uten videre rekker til å inngå et bindende forlik, som avgjør kravet endelig. Til det kreves sterkere holdepunkter.

For det andre var forliket lavere enn det sekretariatet hadde kommet til. Det ga ekstra grunn til forsiktighet.

For det tredje kom selskapets egen opptreden inn. Selskapet er den profesjonelle parten og visste at begge eide boligen. Det kunne enkelt ha krevd underskrift fra begge. At det gikk over fire måneder før klageren sa fra, talte for selskapet, men flertallet la ikke avgjørende vekt på det, fordi det var uklart når hun ble kjent med forliket.

Mindretallet mente motsatt. Den ene kjøperen hadde ført hele saken, det fantes ingen begrensning i fullmakten, og forliket fremsto som fornuftig. Den lange tiden talte etter mindretallet for at fullmakten forelå. Avgjørelsen kom derfor under dissens.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en medeier ikke automatisk er bundet av det den andre eieren avtaler med et forsikringsselskap. Nemnda så det som selskapets ansvar å sørge for at avtalen ble inngått med rett part.

Den viser også at nemnda var uenig. Tiden som går før man protesterer, kan telle mot den som ikke har signert. Har du ikke gitt fullmakt til et forlik, er det derfor viktig å si fra så snart du får vite om det.

Kort oppsummert

• To kjøpere delte en tomannsbolig med utett bad, og den ene godtok et forlik på 110 000 kroner alene.
• Flertallet mente den andre ikke var bundet, fordi selskapet burde sikret underskrift fra begge.
• Klageren fikk medhold, under dissens (uenighet i nemnda).