Leid elbillader i rekkehus fra 2002: ikke medhold (FinKN 2026-246)

Hva saken gjaldt

Boligen var et rekkehus fra 2002 i Akershus, solgt for 8,15 millioner kroner i 2025. Salgsoppgaven sa at en plass i fellesgarasjen fulgte med, og at det var installert en lader for elbil som krevde abonnement hos et ladefirma. Under løsøre og tilbehør stod det at en fastmontert vegglader eller ladestasjon til elbil «medfølger». Selger svarte i egenerklæringen (skjema der selger svarer på spørsmål om boligen) at ladeboksen var satt opp i felles garasjeanlegg i regi av beboerforeningen.

På visning fikk kjøperen bekreftet at laderen ble styrt av en app, og at den løpende kostnaden var cirka 100 kroner i måneden. Etter overtakelsen fant kjøperen ut at ladeboksen ikke fulgte med boligen. Den var en leieordning knyttet til den enkelte eier.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen mente at boligen avvek fra det som var avtalt, og at opplysningene var mangelfulle og uriktige. Han hadde ventet en fastmontert ladeboks som fulgte med kjøpet, med et rimelig abonnement som eneste kostnad. Uten en egen, dyrere avtale eller ny lader kunne han ikke bruke laderen. Kjøperen krevde 19 900 kroner i prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake), som er prisen ladefirmaet oppgir for en ladeboks.

Selskapet, som hadde selgers boligselgerforsikring (forsikring som dekker kjøpers krav mot selger), avviste ansvar. Det viste til at salgsdokumentene sa at laderen sto i felles garasje, var satt opp i regi av beboerforeningen, og at kjøperen selv måtte tegne abonnement og betale strøm.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga selskapet medhold og sluttet seg til sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør). Tre forhold veide tyngst.

For det første ordet medfølger. Ladeboksen sto i et felles garasjeanlegg og var satt opp i regi av beboerforeningen. I den sammenhengen betyr ordet ikke at kjøperen overtar eksklusivt eierskap. Når salgsoppgaven i tillegg sa at bruk krevde abonnement og at strøm dekkes av den enkelte, kunne kjøperen ikke berettiget vente å eie laderen. Ladefirmaet tilbyr både eie og leie. Var eierskap viktig, burde kjøperen ha spurt selger.

For det andre kunne det være at opplysningene var mangelfulle eller uriktige. Men loven krever også at feilen kan ha virket inn på avtalen. Det vilkåret var ikke oppfylt, etter §§ 3-7 og 3-8.

For det tredje ga leieordningen ikke nødvendigvis noe verdifall. Den gir fleksibilitet, og leietakeren har ikke fullt ansvar for vedlikehold.

Nemnda pekte også på egenandelen. Kjøperen må selv dekke de første 10 000 kronene av kostnader ved mangler etter § 3-1. Selv om det var en mangel, ville et fradrag for laderens alder gjøre at prisavslaget ikke oversteg egenandelen. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Kjøperen nådde ikke frem med kravet. Saken viser at ordet medfølger i en salgsoppgave ikke uten videre betyr at du overtar eiendomsretten, særlig når utstyret står i et felles anlegg og dokumentene nevner abonnement. Vil du eie utstyret, bør du spørre selger og få svaret skriftlig.

Saken viser også at små krav må komme godt over egenandelen på 10 000 kroner for å gi noe utbetaling.

Kort oppsummert

• Kjøperen trodde ladeboksen fulgte med som eget utstyr, men det var en leieordning i et felles garasjeanlegg.
• Nemnda mente salgsdokumentene ga nok informasjon om at abonnement og felles ordning var forutsetningen, og at det ikke var noe verdifall.
• Selskapet fikk medhold, og kjøperen nådde ikke frem med kravet på 19 900 kroner.