Downlights mot isolasjon i enebolig fra 1986: ikke medhold (FinKN 2023-79)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig i Nord-Norge fra 1986, ombygd og renovert i 1992 og i årene 2014 til 2018. Den ble solgt «som den er» for 4,275 millioner kroner ved kontrakt 17.3.21 og overtatt av kjøperen 30.4.21. Selgeren hadde eid og bodd i boligen siden 1986.

Prospektet og verditaksten opplyste at det var downlights (innfelte spotter i taket) i flere himlinger. I egenerklæringen (skjemaet selger fyller ut om det han kjenner til) svarte selgeren at det var utført arbeid på el-anlegget, men bare av fagfolk. Hele sikringsskapet var renovert etter dagens krav. Selgeren svarte også nei på om ufaglærte hadde utført arbeid som normalt gjøres av fagfolk.

I juni 2021 skiftet kjøperen en defekt lyspære og oppdaget at pæren lå åpen rett mot isolasjonen. Kjøperen reklamerte til selskapet 10.6.21.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Et elektrofirma anbefalte sterkt at spottene ble byttet på grunn av brannfare, 21 i stuen og 6 på kjøkkenet. Firmaet fant ingen spotter av denne typen godkjent for montering uten kasse over. Det ga to pristilbud, og det dyreste, på 57 642 kroner, dekket hullene i taket. Kjøperen krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 57 642 kroner, pluss renter.

Kjøperen mente at arbeidet måtte være gjort av ufaglærte, siden selgeren ikke kunne dokumentere hvem som hadde utført det, og at det da var gitt uriktige og ufullstendige opplysninger.

Anticimex, som hadde selgerens boligselgerforsikring (forsikringen som dekker kjøpers krav mot selger), avviste kravet. Selgeren hadde ikke montert spottene selv, men brukt fagfolk. Han visste ikke at de var i strid med reglene, og kravene til spotter hadde endret seg mye siden montasjen. Selgeren mente at isolasjonen var fjernet rundt spottene.

Hva nemnda la vekt på

Nemnda ga selskapet medhold. Kjøperen nådde altså ikke frem med kravet. Avgjørelsen var enstemmig, og nemnda sluttet seg til sekretariatets vurdering (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør).

For det første var det ikke sannsynliggjort at arbeidet var gjort av ufaglærte. Det var like sannsynlig at fagfolk hadde gjort det. At det er feil ved arbeidet, viser ikke i seg selv at det er ufaglært. Også fagfolk gjør feil.

For det andre er det strenge krav til bevis når nemnda behandler saken skriftlig. Nemnda fant ingen klare holdepunkter for at selgeren kjente til at spottene ikke var montert av fagfolk, eller at han hadde grunn til å være uvitende om det. Uttalelsen fra elektrofirmaet var dessuten noe uklar. Den sa både at spottene skulle hatt kasse, og at det alltid hadde vært krav til luftrom rundt slike spotter. Kjøperen hadde heller ikke dokumentert hvordan spottene lå, for eksempel med bilder.

For det tredje ble spottene trolig montert før 2004, fordi selgeren hadde satt inn spotter med kasse det året. Lenge etterpå kan det ikke sies mye om at selgeren ikke har dokumentasjon. Når selgeren ikke visste noe om feilen, kunne han heller ikke ha gitt en uriktig opplysning.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en feil ved et elektrisk arbeid ikke er det samme som at selgeren har gitt uriktige opplysninger. Kjøperen må kunne vise at arbeidet var ufaglært og at selgeren visste det, eller at han hadde rimelig grunn til å tro det.

Saken viser også at manglende dokumentasjon for gamle arbeider ikke fører til at kjøperen får medhold. Og en brannfare kan være reell uten at selgeren har ansvar for den.

Kort oppsummert

• Downlights i stue og kjøkken lå med åpen pære mot isolasjonen, og kjøperen krevde 57 642 kroner for å skifte dem.
• Nemnda mente det var like sannsynlig at fagfolk hadde montert dem, og fant ikke at selgeren kjente til feilen.
• Selskapet fikk medhold. Kjøperen fikk ikke medhold i kravet.