Selger avslo boligselgerforsikring, men fikk bevis: medhold (FinKN 2023-345)

Hva saken gjaldt

Denne saken gjelder ikke en skade på en bolig, men om en forsikring i det hele tatt fantes. Selgeren solgte boligen sin tidlig i 2022 for 7,6 millioner kroner. I egenerklæringsskjemaet (selgers eget skjema om boligen) krysset selgeren av for at de ikke ønsket boligselgerforsikring. Selgeren skrev også til megleren at de ikke ønsket å tegne den. Salgsoppgaven og kjøpekontrakten sa begge at selger ikke hadde tegnet en boligselgerforsikring.

Likevel sendte forsikringsselskapet HDI et forsikringsbevis 22. mars 2022. Beviset omtalte en boligselgerforsikring, og en premie på 34 656 kroner ble trukket i oppgjøret ved salget. Premien er ikke betalt tilbake.

Om lag sju måneder senere fikk selgeren en reklamasjon fra kjøperen. Selgeren tok kontakt med selskapet og ba om hjelp. Selskapet svarte først at det var tegnet en forsikring, og at saken ville bli behandlet. Men 21. november 2022 og igjen i desember opplyste selskapet at det ikke var inngått noen forsikringsavtale.

Hva selgeren krevde, og hva selskapet mente

Selgeren mente at forsikringsavtalen var bindende for selskapet. Selskapet hadde utstedt beviset, og alt som ble brukt som begrunnelse for at det ikke var avtale, lå klart da beviset ble sendt. Selgeren hadde innrettet seg etter forsikringen siden mars 2022 og aldri bedt om å få premien tilbake. Selskapet var den profesjonelle parten og nærmest til å bære risikoen.

Selskapet mente det ikke var inngått noen avtale. En avtale krever at begge parter samtykker, og selgeren hadde sagt tydelig nei. Selskapet forklarte at megleren ved en feil hadde laget polisen etter at boligen var solgt. Beviset var etter selskapets syn ikke selve avtalen. Det var uforståelig at selskapet skulle være bundet av et bevis, mens selgeren ikke var bundet av sin egen atferd.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selgeren medhold, og nemnda sluttet seg til vurderingen. Spørsmålet ble avgjort etter en helhetsvurdering av hva partene sa og gjorde, også etter at beviset ble sendt. Tre forhold veide tyngst.

For det første er det på én side klart at det opprinnelig ikke ble inngått noen avtale, siden selgeren hadde takket nei skriftlig flere ganger. Men på den andre siden utstedte selskapet et forsikringsbevis, og det tok imot premien.

For det andre har et forsikringsbevis en egen rolle i forsikringsretten. Selskapet har plikt til å bekrefte en inngått avtale (forsikringsavtaleloven § 3-1), og beviset skal nettopp vise at det er avtale. Et selskap kan derfor vanskelig høres med at det ikke fantes noen avtale etter at beviset er sendt.

For det tredje handlet begge parter i månedene etterpå som om forsikringen gjaldt. Det gikk ca. åtte måneder før selskapet sa at det ikke var noen avtale. Megleren, som utstedte beviset, handlet på vegne av selskapet. Nemnda mente selskapet ble bundet da beviset ble sendt, og at selgeren i alle fall var bundet da selgeren ba om hjelp i oktober 2022. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at et forsikringsbevis og en betalt premie veier tungt, selv om du tidligere har sagt at du ikke vil ha forsikringen. Har du fått et bevis og betalt premie, kan du normalt regne med at forsikringen gjelder, dersom du har innrettet deg etter den.

Oppgjørsoppstillingen og dokumentene fra salget kan derfor bety noe også etter salget. Det gjelder å sammenligne det som står i kontrakten med det du har fått tilsendt og betalt for. Saken omhandlet bare spørsmålet om avtale. Selve mangelstvisten med kjøperen ble ikke vurdert.

Kort oppsummert

• Selgeren avslo boligselgerforsikring flere ganger, men fikk et forsikringsbevis, og premien ble trukket i oppgjøret.
• Nemnda mente at beviset, den betalte premien og partenes senere opptreden viste at avtalen var inngått.
• Selgeren fikk medhold. Selskapet kunne ikke avvise forsikringen etter at kjøperen reklamerte.