§ 4 — Krav til selve yrkesskadeforsikringen

§ 4 handler om hvordan yrkesskadeforsikringen skal være ordnet. § 3 sier at arbeidsgiver må ha forsikring. § 4 sier mer om hva slags forsikring dette må være. Arbeidsgiver kan ikke bare lage en intern “skadekasse” og kalle det yrkesskadeforsikring. Arbeidsgiver kan heller ikke bruke et hvilket som helst utenlandsk selskap uten at reglene er oppfylt. Forsikringen skal ligge hos et forsikringsselskap, eller i en forsikringspool. En forsikringspool betyr at flere forsikringsselskaper går sammen og svarer solidarisk. Solidarisk betyr at de hefter sammen, slik at ansvaret ikke pulveriseres for deg som arbeidstaker.

Første ledd sier at forsikringsgivere må godkjennes av Kongen. Når loven bruker “Kongen”, betyr det i praksis myndighetene. Poenget er at selskapet som tilbyr yrkesskadeforsikring, skal være underlagt en ordning myndighetene aksepterer. Det finnes et unntak for selskaper med hovedsete i en annen EØS-stat, hvis de er godkjent i hjemlandet. EØS er samarbeidet som gjør at selskaper fra flere europeiske land kan tilby tjenester på tvers av grenser. For deg som arbeidstaker er hovedpoenget enkelt: forsikringen skal komme fra en seriøs og godkjent aktør.

Første ledd sier også at forsikringsvilkårene må meddeles Kongen før de brukes. Forsikringsvilkår betyr reglene i forsikringsavtalen. Dette er dokumentene som sier hva forsikringen dekker, hvordan krav behandles, og hvilke plikter som gjelder. Yrkesskadeforsikring er ikke en helt fri privat avtale. Den skal passe med loven. Arbeidsgiver og forsikringsselskap kan ikke lage vilkår som tar bort rettigheter du har etter loven. Det henger også sammen med § 16, som sier at avtaler som begrenser arbeidstakeres rettigheter etter loven, er ugyldige.

Andre ledd er praktisk viktig for skadde arbeidstakere. Vilkår og annen nødvendig informasjon må finnes på norsk. Forsikringsselskapet skal også ta imot og svare på henvendelser fra arbeidstakere om erstatning på norsk. Det betyr at du ikke skal bli sittende med lange vilkår på engelsk, tysk eller fransk hvis du skal forstå rettighetene dine etter en norsk lov. Du skal kunne kommunisere på norsk. Dette er viktig når du er skadet, stresset og kanskje sykmeldt. Da er det tungt nok å følge opp saken. Språket skal ikke gjøre terskelen høyere.

Andre ledd sier også at du kan kreve erstatningen utbetalt i norsk valuta. Norsk valuta betyr norske kroner. Hvis forsikringsselskapet er utenlandsk, eller konsernet bruker en annen valuta internt, skal ikke du måtte ta valutarisikoen. Du skal kunne kreve utbetaling i kroner. Det gjør oppgjøret enklere og tryggere.

Tredje ledd sier at yrkesskadeforsikringen skal regnes som en ansvarsforsikring mellom forsikringsgiver og forsikringstaker, selv om forsikringstakeren selv ikke er ansvarlig for skadene som dekkes. Forsikringstaker er den som har tegnet forsikringen, vanligvis arbeidsgiver. Ansvarsforsikring betyr vanligvis en forsikring som dekker ansvar for skade på andre. Her sier loven at forsikringen skal behandles slik i forholdet mellom selskapet og arbeidsgiver, selv om ordningen er spesiell. Den dekker nemlig skader uten at arbeidsgiver må ha skyld.

Fjerde ledd sier at forsikringsselskaper som tilbyr yrkesskadeforsikring, må være med i Yrkesskadeforsikringsforeningen. Dette henger særlig sammen med reglene om manglende forsikring i § 7. Hvis en arbeidsgiver ikke har forsikring, kan de forsikringsgiverne som tilbyr slik forsikring, i fellesskap måtte svare for arbeidstakerens tap. Da trengs en ordning som samler selskapene. Yrkesskadeforsikringsforeningen er derfor en viktig del av sikkerhetsnettet.

Kan arbeidsgiver bruke hvilket som helst forsikringsselskap?

Nei. Arbeidsgiver må bruke en forsikringsgiver som oppfyller kravene i § 4. Selskapet må være godkjent, eller være et EØS-selskap som er godkjent i hjemlandet. I tillegg må forsikringsgiverne som tilbyr slik forsikring, være tilsluttet Yrkesskadeforsikringsforeningen.

For deg som arbeidstaker betyr dette at du kan stille konkrete spørsmål. Du kan spørre hvilket selskap arbeidsgiver har yrkesskadeforsikring hos. Du kan be om forsikringsbevis eller annen dokumentasjon. Du kan be om norsk informasjon. Og hvis du må melde krav, kan du skrive på norsk og kreve svar på norsk.

Hvis arbeidsgiver viser til en generell bedriftsforsikring, er ikke det alltid nok. Mange virksomheter har flere forsikringer: ansvarsforsikring, eiendomsforsikring, bilforsikring, behandlingsforsikring eller reiseforsikring. Det du spør etter, er yrkesskadeforsikring. Den skal dekke skader og sykdommer etter yrkesskadeforsikringsloven. Navnet og innholdet betyr noe.

Det er heller ikke nok at arbeidsgiver sier: “Vi dekker skader selv.” Private arbeidsgivere kan ikke bare velge en intern ordning. Staten er unntatt etter § 3, og departementet kan samtykke for kommuner og fylkeskommuner. For private arbeidsgivere er hovedregelen forsikring hos riktig forsikringsgiver.

Hva kan du kreve etter § 4?

Hva skjer hvis forsikringen ikke oppfyller kravene?

Hvis arbeidsgiver ikke har riktig yrkesskadeforsikring, kan det i praksis ligne på manglende forsikring. Da blir § 7 viktig. Den regelen beskytter arbeidstakeren når ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter § 5 eller § 6. Da kan forsikringsgiverne som tilbyr yrkesskadeforsikring, svare i fellesskap.

For arbeidsgiver kan dette bli dyrt. Hvis andre må betale fordi arbeidsgiver ikke hadde gyldig forsikring, kan arbeidsgiver senere få regresskrav mot seg etter § 8. Regress betyr tilbakebetalingskrav. Det er altså ikke nok for arbeidsgiver å peke på et uklart dokument og håpe at saken forsvinner.

For deg som arbeidstaker er det viktigste å ikke la uklarheten stoppe saken. Hvis du ikke får tydelig dokumentasjon, bør du skrive det ned. Be om svar skriftlig. Ta vare på alt. Uklarhet om forsikringen er ikke det samme som at du ikke har krav.

Be arbeidsgiver om navnet på forsikringsselskapet. Be også om bekreftelse på at forsikringen er yrkesskadeforsikring etter yrkesskadeforsikringsloven. Hvis du får dokumenter på et annet språk, be om norsk versjon. Skriv enkelt og konkret.

Hvis du allerede har meldt skade, send henvendelsen direkte til forsikringsselskapet også. Skriv på norsk. Be om at all videre kommunikasjon skjer på norsk. Hvis selskapet mener du må bruke et annet språk, kan du vise til § 4 andre ledd.

Hvis saken gjelder et utenlandsk forsikringsselskap, be om bekreftelse på at selskapet har rett til å tilby yrkesskadeforsikring. Du trenger ikke kunne EØS-reglene selv. Men du kan kreve at arbeidsgiver og forsikringsgiver forklarer ordningen på en måte du kan forstå.