§ 7 — Hvis arbeidsgiver mangler yrkesskadeforsikring

§ 7 er redningsnettet i loven. Den er laget for situasjoner der arbeidsgiver skulle hatt yrkesskadeforsikring, men hvor det ikke finnes et vanlig forsikringsselskap som kan betale etter § 5 eller § 6. Dette kan skje hvis arbeidsgiver aldri tegnet forsikring. Det kan også skje hvis forsikringen opphørte, firemånedersperioden i § 6 er passert, og ingen ny forsikring er på plass.

Uten § 7 kunne arbeidstakeren blitt hardt rammet av arbeidsgivers lovbrudd. Det ville vært urimelig. Du som ansatt kontrollerer ikke om sjefen har betalt forsikringspremien. Du vet kanskje ikke hvilket selskap arbeidsgiver bruker. Du ser kanskje aldri forsikringspapirene. Du møter bare på jobb og gjør arbeidet ditt. Derfor sier § 7 at de forsikringsgiverne som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, må svare i fellesskap.

“Forsikringsgivere” betyr forsikringsselskaper. “I fellesskap” betyr at ansvaret bæres samlet. “Solidarisk ansvarlige” betyr at ansvaret ikke kan skyves bort ved at hvert selskap peker på de andre. For deg som arbeidstaker er poenget at systemet skal ha en betalingsdyktig mottaker. Du skal slippe å ende opp med et papirkrav mot en arbeidsgiver som ikke har orden på forsikringen eller ikke har penger.

§ 7 kommer først inn når ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter § 5 eller § 6. Derfor må man ofte undersøke disse reglene først. § 5 peker på forsikringsselskapet til arbeidsgiveren du hadde da skaden eller sykdommen ble konstatert. § 6 kan gi ansvar for et gammelt selskap i en overgangsperiode, maks fire måneder etter opphør. Hvis ingen av disse reglene gir et ansvarlig selskap, kommer § 7 inn.

Det er viktig å forstå at § 7 ikke gjør arbeidsgivers brudd ufarlig. Arbeidsgiver slipper ikke unna. Når forsikringsgiverne i fellesskap betaler etter § 7, kan de senere kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren etter § 8. Regress betyr tilbakebetalingskrav. Arbeidsgiver kan også straffes etter § 19 for brudd på forsikringsplikten i § 3. Men dette er i stor grad et oppgjør mellom arbeidsgiver og systemet. For deg er det viktigste at kravet ditt fortsatt kan behandles.

§ 7 sier også at Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av skadesummen mellom forsikringsgiverne. Det betyr at myndighetene kan bestemme hvordan selskapene fordeler betalingen seg imellom. Dette er ikke noe du vanligvis trenger å løse. Hvis du er skadet, skal du konsentrere deg om å dokumentere skaden, arbeidsforholdet og tapet ditt. Hvordan selskapene deler regningen, er deres problem.

Hva gjør jeg hvis arbeidsgiver ikke har yrkesskadeforsikring?

Du skal fortsatt melde saken. Ikke stopp fordi arbeidsgiver sier “vi har dessverre ikke forsikring”. Det kan være sant, men det betyr ikke at du er uten vern. § 7 er nettopp laget for slike tilfeller.

Først bør du be arbeidsgiver skriftlig om navnet på forsikringsselskapet. Skriv kort og konkret. Hvis arbeidsgiver svarer at det ikke finnes forsikring, ta vare på svaret. Hvis arbeidsgiver ikke svarer, ta vare på meldingen du sendte. Manglende svar kan også vise at du har forsøkt å avklare saken.

Deretter bør du finne ut om det finnes et selskap som kan være ansvarlig etter § 5 eller § 6. Kanskje arbeidsgiver hadde forsikring tidligere. Kanskje avtalen nettopp opphørte. Kanskje et gammelt selskap fortsatt har ansvar innenfor firemånedersregelen. Hvis ingen selskap svarer etter disse reglene, blir § 7 neste spor.

Du bør også dokumentere at du faktisk var arbeidstaker. Det kan være arbeidsavtale, vaktplan, lønnsslipper, SMS-er, e-poster, bilder fra arbeidsplassen, kollegaer som vitner, eller kontoutskrifter som viser lønn. Dette er viktig fordi § 7 beskytter arbeidstakere. Hvis arbeidsgiver også har rotet med forsikringen, kan det hende de har rotet med papirene. Da blir din egen dokumentasjon viktig.

Når blir § 7 aktuell?

Hva skjer med arbeidsgiver etterpå?

Arbeidsgiver slipper ikke unna fordi § 7 hjelper deg. Hvis forsikringsgiverne i fellesskap betaler erstatning, kan de kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren etter § 8. Regress betyr at de ber arbeidsgiver betale tilbake det de har lagt ut.

Det kan bli svært dyrt for arbeidsgiver. En alvorlig yrkesskade kan gi store krav. Det kan handle om inntektstap, fremtidig inntektstap, utgifter og menerstatning. I tillegg kan arbeidsgiver få problemer etter § 19, som åpner for bøter eller fengsel inntil 3 måneder ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 3.

For deg er dette likevel ikke hovedsporet. Du trenger ikke starte med å true arbeidsgiver. Start med dokumentasjon og skriftlig melding. Det viktigste er å få saken riktig inn, slik at kravet ditt blir vurdert.

Send først en skriftlig melding til arbeidsgiver: “Jeg ble skadet på jobb den [dato]. Jeg ber om navn på virksomhetens yrkesskadeforsikringsselskap.” Be om svar innen en kort frist, for eksempel 7 dager. Ta vare på meldingen.

Hvis arbeidsgiver svarer at forsikring mangler, be om en skriftlig bekreftelse. Hvis arbeidsgiver ikke svarer, skriv en ny kort purring. Samtidig bør du samle dokumentasjon på at du var arbeidstaker. Finn arbeidsavtale, lønnsslipper, vaktplaner, meldinger og navn på kollegaer.

Gå til lege og forklar at skaden skjedde på jobb. Be om at dette står i journalen. Meld også saken skriftlig videre. Hvis du ikke vet hvilket selskap som er riktig, må du forklare at arbeidsgiver mangler eller ikke opplyser yrkesskadeforsikring, og at saken derfor må vurderes etter § 7.