§ 10 — Skaden må skje i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden

§ 10 er en av de viktigste paragrafene i hele yrkesskadeforsikringsloven. Den sier hvor nær tilknytning skaden må ha til jobben. Det holder ikke alltid at du er ansatt. Det holder heller ikke alltid at skaden skjer samme dag som du var på jobb. Loven krever som hovedregel tre ting: skaden må skje i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Disse tre ordene er små, men de betyr mye. “I arbeid” handler om hva du gjorde. Var du i gang med en arbeidsoppgave? Var du på vei mellom arbeidsoppgaver? Gjorde du noe arbeidsgiver hadde bedt deg om? Eller holdt du på med noe helt privat? “På arbeidsstedet” handler om hvor du var. Var du på den vanlige arbeidsplassen, på et oppdragssted, i en tjenestebil, på en byggeplass, hos en kunde, eller et annet sted arbeidsgiver hadde sendt deg? “I arbeidstiden” handler om når det skjedde. Var du på jobb, på vakt, i avtalt arbeidstid eller under en arbeidsoppgave?

Alle tre vilkår må normalt være oppfylt. Det betyr at en skade på fritiden vanligvis faller utenfor. En skade på vei til jobb faller også ofte utenfor, fordi du ikke er på arbeidsstedet ennå og ikke nødvendigvis i arbeid. En skade på arbeidsplassen etter at du har blitt igjen av private grunner, kan også falle utenfor. Men grensene kan bli vanskelige. Pauser, reiser, hjemmekontor, kurs, beredskap og arbeid uten fast arbeidssted kan skape spørsmål.

§ 10 sier “med de unntak som følger av § 11”. Det betyr at du ikke kan lese § 10 alene. § 11 sier hvilke skader og sykdommer som skal dekkes. Den tar blant annet opp arbeidsulykke, sykdommer som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, og annen skade eller sykdom som skyldes skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Noen sykdommer kan derfor vurderes på en litt annen måte enn en vanlig akutt ulykke.

Tenk på § 10 som rammen, og § 11 som innholdet. § 10 spør: Hadde skaden nær nok tilknytning til jobben? § 11 spør: Er dette en type skade eller sykdom som forsikringen dekker? Begge spørsmålene må håndteres.

Hva betyr “i arbeid”?

“I arbeid” betyr at du gjør noe som hører til jobben. Det kan være hovedoppgaven din, men også naturlige sideoppgaver. En butikkansatt er i arbeid når hun sitter i kassen, fyller varer, går på lageret eller rydder etter stengetid. En sykepleier er i arbeid når han hjelper en pasient, henter utstyr eller går mellom avdelinger. En håndverker er i arbeid når han bruker verktøy, bærer materialer eller sikrer arbeidsområdet.

Du kan også være i arbeid selv om oppgaven ikke står direkte i stillingsbeskrivelsen. Hvis leder ber deg hente noe, flytte noe, rydde noe eller hjelpe en kollega, kan det være arbeid. Arbeidslivet består av mange små oppgaver. Loven krever ikke at skaden skjer akkurat mens du gjør den mest typiske oppgaven i jobben din.

Men private handlinger er annerledes. Hvis du bruker arbeidstiden til noe helt privat, kan tilknytningen bli for svak. Det samme gjelder hvis du gjør noe som klart ligger utenfor jobben og ikke har noen naturlig sammenheng med arbeidsplassen. Her må man se konkret på situasjonen.

Pauser er et vanlig grensetilfelle. En kort pause på arbeidsplassen kan fortsatt ha nær sammenheng med arbeidet. Du må spise, drikke, gå på toalettet og hente kaffe. Men jo mer privat og løsrevet handlingen er, desto mer usikkert blir det. En skade i kantinen i arbeidstiden kan vurderes annerledes enn en skade på en privat handletur langt unna arbeidsplassen.

Hva betyr “på arbeidsstedet”?

Arbeidsstedet er ikke alltid bare adressen i arbeidsavtalen. For noen er det enkelt. En butikkansatt har butikkens lokaler. En lærer har skolen. En kontoransatt har kontoret. Men mange jobber flytter seg. En elektriker kan ha arbeidssted hos kunden. En sjåfør kan ha arbeidssted i bilen og på leveringssteder. En hjemmesykepleier kan ha arbeidssted hos brukere. En konsulent kan ha arbeidssted hos oppdragsgiver når arbeidsgiver har sendt henne dit.

Arbeidsstedet kan derfor være der arbeidet faktisk skal utføres. Hvis arbeidsgiver sender deg til kurs, møte, befaring eller oppdrag, kan stedet være arbeidssted i lovens forstand. Men igjen må det vurderes konkret. Det avgjørende er ikke bare hvor du fysisk var. Det avgjørende er hvorfor du var der.

Hjemmekontor gjør spørsmålet mer praktisk. Hvis arbeidsgiver har godkjent at du jobber hjemmefra, kan hjemmet i noen tilfeller være arbeidssted mens du faktisk jobber. Men ikke hele boligen blir automatisk arbeidssted hele dagen. Skader under private gjøremål hjemme kan falle utenfor. Hvis du faller mens du henter arbeidsdokumenter, kan saken se annerledes ut enn hvis du faller mens du bærer privat klesvask.

Reise til og fra jobb er ofte vanskelig. Vanlig reise mellom hjem og arbeidsplass er normalt mer privat enn arbeid. Men reiser i arbeid kan være annerledes. Hvis du kjører mellom kunder, mellom oppdrag eller mellom arbeidssteder fordi jobben krever det, kan reisen ha klarere tilknytning til arbeidet. Da må man se på hvem som bestemte reisen, hva formålet var, og om reisen var en del av arbeidsoppgaven.

Hva betyr “i arbeidstiden”?

Arbeidstiden er tiden du er på jobb eller utfører arbeid for arbeidsgiver. Det kan være vanlig arbeidstid, vakt, overtid, ekstravakt eller avtalt oppdragstid. Det kan også være tid der du utfører en oppgave arbeidsgiver har bedt deg om, selv om klokken er utenfor vanlig arbeidstid.

Hvis skaden skjer før vakten starter, kan det bli spørsmål om du allerede var i arbeid. Var du bare tidlig ute og satt i bilen? Eller hadde du begynt å klargjøre utstyr? Hvis skaden skjer etter vakten, kan spørsmålet være om du fortsatt avsluttet arbeidsoppgaver, eller om du var der av private grunner.

Arbeidstid handler derfor ikke bare om klokkeslett. Det handler også om tilknytning. Hvis du blir bedt om å jobbe overtid, er du i arbeidstiden mens overtidsarbeidet pågår. Hvis du blir sendt på et møte etter vanlig arbeidstid, kan møtetiden være arbeidstid. Hvis du blir igjen på arbeidsplassen for å trene privat, er det annerledes.

Noen har uregelmessig arbeidstid. Sjåfører, helsepersonell, vektere, offshorearbeidere, turnusarbeidere og folk med beredskap kan ha andre rammer enn kontoransatte. Da må arbeidstiden vurderes ut fra avtalen, vaktplanen og hva arbeidsgiver faktisk krevde.

Er skaden dekket hvis den skjer på vei til jobb?

Som hovedregel er vanlig vei til og fra jobb ikke like sterkt knyttet til arbeidet som selve arbeidsdagen. Du er ofte ikke på arbeidsstedet ennå. Du er heller ikke nødvendigvis i arbeid. Derfor faller mange slike skader utenfor § 10.

Men ikke alle reiser er like. Hvis reisen er en del av jobben, kan vurderingen endres. En hjemmesykepleier som kjører mellom brukere, er i en annen situasjon enn en kontoransatt som kjører hjemmefra til kontoret. En håndverker som reiser direkte mellom oppdrag etter beskjed fra arbeidsgiver, kan også stå annerledes. Det samme gjelder arbeidstakere som ikke har ett fast arbeidssted.

Du bør derfor ikke nøye deg med merkelappen “reise”. Spør heller: Var reisen privat pendling, eller var reisen en del av arbeidsoppgaven? Hvem bestemte reisen? Fikk du betalt for tiden? Skulle du frakte utstyr? Var du på vei mellom arbeidssteder? Svarene kan ha betydning.

Typiske situasjoner

Hva skjer hvis ett av vilkårene mangler?

Hvis ett av vilkårene mangler, kan forsikringsselskapet avslå kravet etter § 10. For eksempel kan de mene at skaden ikke skjedde i arbeid, selv om den skjedde på arbeidsplassen. Eller de kan mene at skaden skjedde i arbeidstiden, men ikke på arbeidsstedet. Eller de kan mene at du var på arbeidsstedet, men av private grunner.

Derfor er de første opplysningene i saken viktige. Ikke skriv bare “jeg skadet meg på jobb”. Skriv hva du gjorde. Skriv hvor du var. Skriv klokkeslett. Skriv hvem som ba deg gjøre oppgaven. Skriv om du var på ordinær vakt, overtid, reise mellom oppdrag eller pause. Jo mer konkret du er, desto lettere blir det å vurdere § 10 riktig.

Hvis forsikringsselskapet avslår, bør du be om en tydelig begrunnelse. Be dem forklare hvilket vilkår de mener ikke er oppfylt. Er problemet “i arbeid”? “På arbeidsstedet”? “I arbeidstiden”? Eller mener de at § 11 ikke er oppfylt? Dette skiller er viktig. Du kan ikke svare godt på et avslag hvis du ikke vet hva avslaget bygger på.

12

Skriv ned hendelsen samme dag. Ta med dato, klokkeslett, sted og arbeidsoppgave. Skriv også hvem som var til stede, hvem som ga beskjeden om oppgaven, og om du var på ordinær vakt, overtid eller reise mellom arbeidssteder.

Gå til lege hvis skaden er mer enn helt ubetydelig. Fortell legen at skaden skjedde på jobb. Forklar konkret hva du gjorde da skaden skjedde. Ikke si bare “vondt i ryggen”. Si for eksempel: “Jeg fikk akutte smerter da jeg løftet en pasient på jobb klokken 13.20.”

Meld skaden skriftlig til arbeidsgiver og forsikringsselskap. Be om bekreftelse på at saken meldes som mulig yrkesskade. Ta vare på vaktplan, arbeidsavtale, meldinger, bilder, avviksmelding og navn på vitner. Hvis saken gjelder reise, skriv hvorfor du reiste, hvor du kom fra, hvor du skulle, og om reisen var del av jobben.