§ 12 — Hvilke tap yrkesskadeforsikringen dekker

§ 12 handler om hva yrkesskadeforsikringen kan dekke når skaden eller sykdommen først er omfattet av loven. Den svarer ikke på om skaden er en yrkesskade. Det spørsmålet ligger særlig i § 10 og § 11. § 12 svarer på neste spørsmål: Når skaden er dekket, hvilke tap kan erstattes?

Første hovedpunkt er “lidt tap”. Det betyr tap du allerede har hatt. Ordet er gammeldags. På vanlig norsk betyr det at du kan kreve dekket økonomisk tap som allerede har oppstått. Det kan for eksempel være tapt inntekt fordi du var sykmeldt og fikk mindre utbetalt enn du ellers ville fått. Det kan være egenandeler, behandlingsutgifter, reiseutgifter, medisiner, hjelpemidler eller andre nødvendige kostnader som skaden har påført deg.

Andre hovedpunkt er “tap i framtidig erverv”. Erverv betyr arbeid og inntekt. Tap i framtidig erverv betyr framtidig inntektstap. Dette er ofte den største posten i alvorlige saker. Hvis skaden gjør at du ikke kan jobbe som før, kan du tape inntekt i mange år. Kanskje må du gå ned i stilling. Kanskje må du bytte til et lavere lønnet yrke. Kanskje mister du overtid, tillegg, bonus, pensjonsopptjening eller karrieremuligheter. Da kan framtidig inntektstap bli aktuelt.

Tredje hovedpunkt er framtidige utgifter. Loven sier at yrkesskadeforsikringen skal dekke utgifter som skaden antas å påføre deg i framtiden. Det kan være behandling, medisiner, transport, hjelpemidler, tilrettelegging, praktisk hjelp eller andre nødvendige utgifter. Poenget er at erstatningen ikke bare skal se bakover. Den skal også se framover hvis skaden vil koste deg penger senere.

Fjerde hovedpunkt er menerstatning. Hvis du har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt menerstatning. Menerstatning er ikke erstatning for tapt lønn. Det er en egen erstatning for varig medisinsk skade. Den handler om at kroppen eller helsen din er varig redusert. Dette kan gjelde selv om du klarer å jobbe. For eksempel kan en person med varig nedsatt bevegelighet, nedsatt syn, hørselsskade eller kroniske smerter ha en medisinsk skade som vurderes for menerstatning.

Femte punkt er hva loven ikke dekker. § 12 sier at loven ikke gjelder oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5. Oppreisning er en egen type erstatning for krenkelse, smerte, ulempe eller ikke-økonomisk skade, ofte knyttet til skyld eller alvorlig opptreden. Yrkesskadeforsikringsloven dekker altså ikke oppreisning etter denne bestemmelsen. Det betyr ikke at smerter og varige plager er uten betydning. De kan ha betydning for menerstatning. Men oppreisning som egen post er ikke en del av yrkesskadeforsikringen.

Andre ledd handler om dødsfall. Hvis arbeidstakeren dør av en skade som omfattes av loven, skal yrkesskadeforsikringen gi erstatning til dem arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Forsørget betyr at arbeidstakeren bidro økonomisk til dem. Det kan typisk være ektefelle, samboer eller barn. Også andre kan tenkes, hvis de faktisk ble forsørget. Poenget er å dekke tapet etter at en person som bidro økonomisk, er borte.

Hva kan jeg faktisk kreve dekket?

Du kan kreve dekket økonomiske tap som skyldes yrkesskaden eller yrkessykdommen. Det betyr at du må vise sammenheng mellom skaden og tapet. Hvis du har hatt utgifter, må du dokumentere dem. Hvis du har tapt inntekt, må du vise hva du ville tjent uten skaden, og hva du faktisk har tjent med skaden.

Start med det enkle. Har du kvitteringer? Har du lønnsslipper før og etter skaden? Har du vedtak fra NAV? Har du legeerklæring? Har du dokumentasjon på egenandeler, transport eller medisiner? Slike ting gjør kravet mer konkret. Ikke vent med å samle dokumentasjon til saken er “stor nok”. Små beløp kan også inngå i totalen.

Inntektstap kan være mer krevende. Hvis du er sykmeldt, kan du få sykepenger. Men sykepenger dekker ikke alltid alt. Kanskje mister du tillegg. Kanskje får du ikke overtid. Kanskje har du variabel lønn. Kanskje går skaden ut over framtidig arbeidsevne. Da må man sammenligne økonomien med og uten skaden. Dette kan kreve opplysninger fra arbeidsgiver, NAV, skattemelding og lønnshistorikk.

Framtidige utgifter må være sannsynlige. Du trenger ikke ha betalt dem ennå, men det må være grunnlag for å si at skaden antas å påføre deg disse utgiftene. For eksempel kan en lege, spesialist, ergoterapeut eller annen fagperson beskrive behovet. Hvis du trenger hjelpemidler eller tilpasning, bør dette dokumenteres.

Hva er menerstatning?

Menerstatning er en egen erstatning for varig medisinsk skade. Den handler ikke direkte om lønn. Du kan derfor i noen tilfeller få menerstatning selv om du er tilbake i full jobb. Spørsmålet er om skaden har gitt deg en varig og betydelig medisinsk skade.

Varig betyr at skaden ikke bare er midlertidig. Det må være en skade som forventes å vare. Betydelig betyr at skaden må ha en viss alvorlighetsgrad. En helt liten plage gir normalt ikke menerstatning. Medisinsk art betyr at vurderingen handler om kroppen eller helsen din, ikke bare økonomien din.

Menerstatning kan være viktig fordi en yrkesskade kan forandre hverdagen selv om inntekten ikke faller mye. Kanskje du har smerter hver dag. Kanskje du ikke kan løpe, løfte barn, gå i trapper, sove normalt eller bruke hånden som før. Kanskje du tåler mindre støy, lys eller belastning. Slike virkninger kan være medisinske følger som vurderes for menerstatning.

Det er viktig å skille mellom menerstatning og oppreisning. Menerstatning er med i § 12. Oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 er uttrykkelig ikke en del av yrkesskadeforsikringen. Ikke bruk feil ord når du melder krav. Skriv heller: “Jeg ber om vurdering av menerstatning fordi skaden er varig.”

Hva skjer ved dødsfall?

Hvis arbeidstakeren dør av yrkesskaden eller yrkessykdommen, kan de som ble helt eller delvis forsørget, kreve erstatning. Dette handler om økonomisk tap for dem som sto igjen. Hvis avdøde betalte huslån, husleie, mat, barnehage, klær, strøm eller andre faste utgifter, kan dødsfallet gi et stort økonomisk tap for familien.

Helt forsørget betyr at personen i stor grad levde av avdødes inntekt. Delvis forsørget betyr at avdøde bidro med en del av økonomien. Mange familier har to inntekter. Hvis én inntekt forsvinner, kan den andre fortsatt ha et tap. Det er nettopp slike situasjoner andre ledd tar sikte på.

Det er ikke nok at dødsfallet er tragisk. Erstatningen etter andre ledd handler om økonomisk forsørgertap. Derfor må det dokumenteres hvem avdøde forsørget, hvilke inntekter familien hadde, hvilke utgifter som fantes, og hvordan økonomien endret seg etter dødsfallet.

Oversikt over tapspostene

Hva skjer hvis du ikke dokumenterer tapet?

Da kan du få mindre enn du har krav på. Forsikringsselskapet kan bare vurdere det de får opplysninger om. Hvis du sier “jeg har tapt mye penger”, men ikke sender lønnsslipper, skattemelding, NAV-vedtak eller oversikt, blir kravet vanskeligere. Det samme gjelder utgifter. Uten kvitteringer blir det vanskeligere å vise hva du faktisk har betalt.

Det betyr ikke at alt må være perfekt fra første dag. Men du bør begynne tidlig. Lag en mappe. Ta vare på kvitteringer. Last ned lønnsslipper. Noter reiser til behandling. Ta vare på vedtak fra NAV. Be arbeidsgiver dokumentere hva du ville tjent hvis du ikke ble skadet. Dette gjelder særlig hvis du hadde vakttillegg, offshoretillegg, provisjon, bonus eller mye overtid.

Hvis skaden blir langvarig, bør du også tenke framover. Hvilke utgifter kommer senere? Kan du jobbe som før? Trenger du omskolering? Må boligen tilpasses? Trenger du hjelpemidler? Har du mistet pensjonsopptjening? Slike spørsmål kan være viktige når framtidig tap skal vurderes.

15

Lag en oversikt over alle tap. Del den i tre: inntekt, utgifter og varige følger. Under inntekt legger du lønnsslipper, skattemelding, NAV-vedtak og dokumentasjon fra arbeidsgiver. Under utgifter legger du kvitteringer, egenandeler, reiser, medisiner, behandling og hjelpemidler. Under varige følger legger du legeerklæringer, spesialistrapporter og beskrivelser av hvordan hverdagen er endret.

Meld kravet skriftlig til forsikringsselskapet. Skriv at du krever vurdering av lidt tap, framtidig inntektstap, framtidige utgifter og menerstatning hvis skaden er varig. Hvis saken gjelder dødsfall, skriv hvem avdøde forsørget og legg ved dokumentasjon på økonomien.

Ikke vent til alt er ferdig avklart før du begynner å samle. Mange yrkesskader utvikler seg over tid. Du vet kanskje ikke første måned om skaden blir varig. Men dokumentasjonen fra starten kan bli viktig senere.